Holt gård – kortreist melk og kjøtt

Det er mange muligheter til å kjøpe kortreist, økologisk og børekraftig i vårt distrikt.

En av gårdene som forsyner oss med økologiske produkter er Holt gård i Undrumsdal, bare 10-15 minutters biltur fra Tønsberg.

Jeg var å besøk her en tidlig oktoberdag med nydelige høstfarger. På gårdsplassen står den lille og selvbetjente gårdsbutikken. Her kan man få gårdens melk og surmelk, yoghurt og smøreost. I frysedisken ligger kjøtt, pølser og kjøttdeig, alt produsert på gården og bearbeidet på Solli gård i nærheten.

Inne i kafeen arbeides det nå med en spennende prosjekt på en av veggene. Det kalles skrafitti og er en urgammel relieffteknikk. Her blir det et veggbilde i vakre farger.

Holt gård tar har lang erfaring med gårdsbesøk. Her kommer hundrevis av gjester hele året. Det er svært populært med familiebesøk på gården, og barn og voksen blir kjent med gårdslivet, får nærkontakt med dyra og innsikt hva en gård betyr for oss alle. Selv nå i koronatider er det mange som kommer på besøk.

Anbefales som høstaktivitet for hele familien!

Om vi mener noe med det

Det er ikke så veldig mange år siden det gikk opp for oss at vi faktisk kan drukne i vår egen dritt. Søppelbergene hoper seg opp, plasten er blitt et alvorlig problem og emballasje er blitt et spørsmål.

For et år siden fikk vi en butikk i Tønsberg som forsøker å gjøre noe med det. Bare Vare ligger i Farmannsveien 6 A. Der satser de på emballasjefritt og bærekraftig økologiske produkter. Ved å kjøpe  løsvekt sparer vi en masse emballasje og får ned mengden med søppel til et minimum. Glassflasker med melk, glass med yoghurt får du pant på. Tøyposer kan du bruke til mel. korn og frukt, papirposer eller glass kan romme krydder, nøtter og smågodt. Hjemme er skapene fulle av norgesglass med bønner og korn. Det ser så fint ut! Søppelposene blir mindre, og jeg blir glad for at jeg ikke må kaste så mye søppel.

Det er dette vi har snakket så mye om. Plasten reduseres til et minimum, glass og papir tar over.

Om vi virkelig vil redusere avfallet vårt, har vi en unik sjanse i Tønsberg med denne nye butikken som fyller ett år i disse dager. Vi må ikke la denne gå fra oss. Etter handelen i en av kjedebutikkene, kan vi spandere 15 minutter til å handle emballasjefritt. Når du først kommer inn i det og har rutiner for å ta med glass, flasker og poser, blir du så fornøyd, og det blir så fint i hyllene på kjøkkenet!

Om du enn å ikke har vært der, ta en tur så fort du kan! Veldig trivelig er det også – og absolutt ikke dyrt!

Vi sees på Bare Vare!

 

Møter på et lite sted

Man må ikke være i en storby for å ha interessante menneskemøter. På Hvasser, ei lita øy ytterst i Oslofjorden, kan du få de merkeligste overraskelser når du er på butikken. Det aller underligste møtet skjedde for noen år siden da min mor skulle innom den lokale butikken for å gjøre dagens innkjøp. Plutselig så hun et ansikt hun dro kjensel på. Var ikke det…? JO, det måtte jo være…. Ansiktet hadde figurerte i avisene de siste ukene.

Jammen,var det ikke Salman Rushdie! Ikke den første man tenker på å møte her ute! Dette var i fatwa tiden og egentlig var det ikke så rart siden William Nygaard har hytte her ute og tok med seg sin venn for å være mer i skjul. Ja, slike overraskelser byr livet på.

Det er ikke sjelden å støte på både Kronprinsen, Mette Marit og dronningen, men heller ikke det er så rart siden den kongelige hytta er rett i nærheten.

Mer pussig var det da Diana Ross dukket opp i båt på Sandøsund. Det var mens hun var gift med Arne Næss jr.

I fjor sommer havnet jeg tilfeldigvis ved samme kafebord som Geir Lundestad, Nobelkomiteens sekretær i mange år. Det var så liten plass at vi bare måtte snakke sammen. Det ble en interessant samtale.

Så er det noen som ikke er så kjente for offentligheten, men som gjør en stor jobb for det internasjonale samfunn, synlig for dem som søker. En slik person traff jeg nå før coronakrisen slo ned over oss.

Evelin Lindner er kanskje ikke så kjent for de fleste, men hun er verdt noen ord her. Hun er nominert til Nobels fredspris tre ganger og har flere tusen aktive tilhengere med sitt initiativ «The Human Dignity and Humiliation studies». Det er et nettverk av 1000 aktive medlemmer og flere tusen som følger henne. Hun organiserer to konferanser i året, en som alltid foregår i Columbia University i New York og en som flytter rundt omkring i verden. På den måten får mennesker i mange land delta i arbeidet.

Evelin Lindner er født i Hameln i Tyskland i 1954 og har bodd i mange land, men fikk tilknytning til Norge fra 1977. Hun har doktorgrad i både medisin og psykologi og snakker mange språk. Hun har skrevet flere bøker og er en skattet foredragsholder i mange land.

For et par uker siden møtte jeg henne hjemme hos en felles venninne på den lille øya Brøtsø som ligger mellom Tjøme og Hvasser. Her i utkanten av verden var hun på besøk, og jeg ble invitert til middag. Det ble en lang samtale om hennes arbeid, våre liv, verdens utfordringer, fredssaken og masse annet. Dette var helt i begynnelsen av virussyken. Vi hadde planer om treffes på et foredrag med Dag Hoel om hans bok «Fred er ei det beste» i Tønsberg noen dager senere. Slik skulle det ikke gå, for akkurat den dagen det skulle skje, ble det innført strenge påbud her i landet og alt måtte avlyses.

Men gnisten er tent. Jeg vil gjerne vite mer om dette arbeidet om «dignity and humiliation» og håper på bedre tider og flere inspirerende samtaler om hva vi kan gjøre for menneskeheten og fredssaken.

Slikt kan man oppleve ytterst i Oslofjorden. Man trenger ikke dra så langt. Du har det meste rundt deg om du bare er våken.

Evelin Lindner og Gerdelin Bodvin

Vinter i sola på Hvasser

Nå er vi i slutten av februar, og vi har ikke sett noe til vinteren. Allerede for en måned siden hadde vi vår første kaffe i hagen.

Her er sola lav, men den har løftet seg betraktelig, og nå kommer den opp før 8 om morgenen og går ned rundt halv seks på kvelden. Vi har det lyst fra 7 til 6, så nå er det riktig så lyst.

Men ikke hver dag har vært soldag i hagen. Her har blåst noe fryktelig, vannet har steget til uvanlige høyder, og det har bøttet ned.

Og havet steg:

Nå håper vi på mer normale forhold og vår.

En kulturell sommer er over

Sommeren har vært ideell for kulturopplevelser, og jeg har fått med meg mange av dem i vårt distrikt.

Det begynte med åpninger av utstillinger på Hvasser og Tjøme; Kilen galleri, Galleri Gudem og Gamle Ormelet.

Kilen Galleri

Flotte utstillinger og fullt av folk! Da var sommeren åpnet. Det ble flere besøk her før sommerkroken ble satt på døra tidlig i august (Puh! så tidlig!)

I juli fulgte det på med konserter i både Tjøme kirke med Wolfgang Plagge, i Hvasser kirke med Henrik Syse og musikere med «Filosofi og musikk» og den helt fantastiske konserten «Klassisk ved havet»  med Ada Meinich og musikere. Den førte til at vi nå er en gruppe som arbeider for en oppfølger til neste år som en liten minifestival der ytterst i havgapet med topp musikere! Vi gleder oss.

Hvasser kirke

Så var det noe helt annet: Fredholms trio spilte hagekonsert på Skallevold tradisjonen tro. Den herlige og avslappede atmosfæren i den gamle hagen på Skallevold med Prøysen og gamle revysanger for et lydhørt publikum har ærlig fortjent alle de mer enn hundre tilhørerne og er å anbefale for andre til neste år.

Fredholms trio

I sommer fikk Tjøme sitt spel! Toråsspelet ble fremført fire kvelder på rad i strålende solskinn og fulle tribuner. Det var en opplevelse! En formidabel innsats fra den unge Hedda Karoline Wigeland Håkegård og hele hennes team. Spent på å se om de klarer å følge det opp til neste år. Fulle hus ble det i alle fall.

Av andre teateropplevelser var enmannsforestillingene til Geirr Johnson, først i Munchs hus i Åsgårdstrand, «Et dikt om livet» basert på Edvard Munchs egne dagboksnotater. Det spilles i det lille «uthuset» der det er plass til 30 tilskuere. Sjarmerende og tankevekkende! Senere så jeg også hans «Den siste polfarer» i bakgården til Bare Barista. Mens regnet skyllet ned fikk vi en refleksjon over livet sett fra gata. Herlig!

Begynnelsen av august bød på «Grønn øy» festival på Tjøme med fantastisk avslutning i Bruddet på Brøtsø med utegudstjeneste og korsang. Enda en ny arena åpnet på øyene.

I slutten av august var det duket for det store høydepunktet med «Litterær hagefest» på Løkken i Tønsberg. Det er et fantastisk arrangement for oss bokelskere. 500 mennesker mingler rundt i denne vidunderlige hagen, det er forfattere og lesere overalt og man kan lytte til bokbad, foredrag og opplesninger fra fem forskjellige scener. Og det holder på hele dagen fra 13.00 til 01.00! Mat er det å få kjøpt og kaffe og kaker også. Været var også med i år, så nå er det en tradisjon. Takk til fantastisk team som får til dette!

Når jeg nå legger til konsert på Teie hovedgård med «Jarlsberg vokal», en herlig kvartett med Runa Skramstad i spisse, er det ikke rart at jeg føler meg ladet og klar for en innholdsrik høst med slippfest for KULT og konsert på Gamle Ormelet 2. november med «Dei Nye Kapellanane» i høstmørket med fyr på peisen og varm suppe.

Deilig med høst nå!

Lokal politikerdebatt

Som avslutning på Grønn Øy festivalen var det duket for politikerdebatt på Gamle Ormelet lørdag 10. august.

Oppmøtet var ikke imponerende, men et 50-talls personer troppet opp. Jeg tror det bare var meg og en til fra Hvasser. Tema var selvsagt miljø. Hvert parti var representert, og de skulle presentere sitt syn.

Alle er enige om at vi må få bedre kollektivtrafikk. Men det spørsmålet som jeg brant inne med var: Hvem av de i panelet hadde tatt bussen i sommer? Det er vel og bra å bedre kollektivtrafikken, men da må vi jo bruke den også! Jeg tar buss jevnlig, men av de 9 som satt i panelet har jeg bare sett Randi Hagen Fjellberg fra MDG på bussen. Det er ofte at jeg er alene på bussen fra Hvasser til Tjøme og andre veien. Det er utrolig at vi har så mange busser helt ut til Sandøsund når det er så få som tar den. Vi skulle gjerne hatt et par tidligere busser på søndag. Det er noen som gjerne vil til kirken på Tjøme som begynner kl. 11.00 Den første bussen fra Sandøsund på søndager går 12.00. Det er flere ting som begynner kl. 11.00 på søndag: vandreturene fra Maxbo for eksempel De kan jeg ikke nå med buss. Eller omvisning på Torås fort. Også umulig pga. manglende busstilbud. Så det er ikke bare Verdens Ende som trenger flere bussavganger. Hva vil lokalpolitikerne gjøre med det?

Men jeg hadde forberedt flere spørsmål. Siden det ikke ble gitt anledning til å stille spørsmål fra salen, får jeg ta det her:

Det ble skrytt av at vi har 18 % jordbruk i Færder. Ja, det er fint. men mye av det er dyrket med gift. Hvordan vil politikerne legge til rette for at vi kan få mer matproduksjon uten gift? Den berømte Hvasseraspargesen er full av gift som spres med vinden til naboene. Er det så mye å være stolt av? Vi fikk en rapport fra FN i forrige uke som sa at det ikke er nok å kutte i utslippene fra bilene og flyene. Vi må også legge om jordbruket, og vi må binde mer karbon i jorda. På Skjærgården gartneri i Åsgårdstrand har de løsningen. Lær av dem!

Så var det til han fra Frp som spurte hva som er i veien med bilen om den blir utslippsfri? Ser du ikke at selve trafikken er et problem? Da vi hadde marked i Tjøme sentrum uka før, var det så mye trafikk at det var nesten uframkommelig. Bilene sto og stanget, og de fleste skulle «bare» inn på polet og ha en flaske eller to. Eller de skulle på apoteket, og det kunne da ikke være så tungt! Det er også så mye trafikk på veiene at det er vanskelig å komme seg over. For ikke å snakke om å sykle der det ikke er sykkelsti. Det er jo livsfarlig!

Når det er turpasstur, tar de fleste bilen for å komme ut i naturen. I våres telte jeg 100 biler på Fynsletta da det var turpasstur der! Fint å gå tur, men til hvilken pris?

Når vi i tillegg vet at også elbilene produseres med barnearbeid og forbruker ressurser som vi ikke har ubegrenset av, må vi da se at bilen uten utslipp ikke er helt uskyldig. Dessuten fremmer det ikke sosial omgang og samfunnsbygging når vi sitter innestengt hver i vår bil og ikke snakker med andre. Jeg har hatt mange fine samtaler både på buss og tog og blitt kjent med en del folk. Samfunnsskapende! Hva vil politikerne gjøre for å redusere bilbruken i Færder kommune?

Håper noen kan svare på disse spørsmålene jeg ikke fikk stilt på debatten.

 

 

 

Grønn øy?

Forrige dagen satt jeg og ventet på bussen på Tjøme. Bilene suste forbi. En evig strøm av private transportmidler ofte med bare sjåføren inni. Hvor skal de alle sammen?

Jeg hadde 20 minutter til bussen og på den måten god tid både til å lese og til å observere trafikken, noe jeg ofte gjør.

Da bussen kom og jeg steg på, var det som alltid bare et par andre enn meg på bussen. Jeg møter ofte noen av de samme både til og fra Hvasser. De er få, busspassasjerene, de som gjør sitt for å slippe ut mindre stoffer til atmosfæren. Det er nedstemmende.

I dag var det Grønn øy festival på Tjøme. I sentrum var det så mange biler at det var fullstendig kaos hele dagen. Vi som hadde boder med bærekraftige produkter ble totalt overdøvet av eksos og ut- og innkjøring. Svært få mennesker tok runden til bodene verken av nysgjerrighet, kjøpetrang eller støtte til dagen.

Inne på Spar var det lange køer til alle kassene. Jeg så på hva som lå på samlebåndene. Mye halvfabrikata,  lite økologisk. Kjedene vokser og vokser. De små nisjebutikkene strever med sine kortreiste, økologiske og bærekraftige tilbud.

Festtalene er mange og lange om hva vi må gjøre, hvilke utslipp vi skal kutte osv. Så lenge ikke vi klarer å sette bilen hjemme, trafikken kveler oss, og kjedene får lov å dominere med sine varer, blir det lite av det hele. Miljøvernministeren lovte å forby engangsplastbestikk innen neste år. Vel og bra. Men hva monner det? Hva med alle plastlekene? Badeutstyret i plast? Fiskeredskapene? Kjøkkenutstyret? Klærne?

Det blir ikke mye Grønn øy, fylke eller land av dette.

Hilsen fra Hvasser

Det går mot sommer. Det blomstrer og gror i hagen. Vi fryder oss hver dag over alt som kommer opp av jorda. Nå som det er slutten av mai, vil vi sende dere en hilsen med det som blomstrer mest:

Klokkeblomsten er kommet langt og er snart på hell. Herlig med dem som kommer så tidlig.

Så er det denne forunderlige skapningen: rododendronen. Det er nå 11 måneder siden den blomstret. Den har stått med knupper i 11 måneder og så blomstrer den i en måned for så igjen å sette knupper som skal stå gjennom vinter og mørke og vente på mai måned. Det kaller jeg tålmodighet!

Mens jeg satt og klipte rundt den i kveld, summet det deilig av humler i blomstene. Det var godt å høre at humlene koste seg. Vi kan alle gjøre vårt lille for humlene i hagen vår.

En lørdags formiddag 27. april

Det er en fin lørdagstur til Havbakeriet. Der er det fersk brød og en hyggelig prat.

Denne lørdagen var det 27.april, og langs veien sto mange forskjellige trær og busker i fullt flor. Det er mange farger å se om våren.

Først var det rosa.

Så var det hvitt.

Magnoliaen i blomst.

Kirkegården var gul

Gult var det i mange hager også

Forsytiaen i år er mer intens gul enn noensinne, eller?

Og hjemme i hagen lover det godt for fruktåret.

Spælsau i Vestfold

Etter å ha drevet konvensjonelt landbruk fra han tok over gården i Våle etter bestefaren i 1988, skulle Preben Fossaas på kurs om sprøyting på Landbrukshøyskolen på Ås i 1994. Da dro han hjem. Dette ville han ikke være med på lenger. Da ble gården lagt om til økologisk.

Gjennom noen kontakter han har i Tinn i Telemark fikk han høre om «sauer med farge». Det skulle vise seg at det var snakk om den gamle norske spælsauen. Preben kjøpte en av hver farge som ble tre til sammen. Det var da eventyret begynte. Allerede i 1957 var det slutt med kuene, og vi vet at utover på 60-tallet forsvant kuene over store deler av Vestfold, og det ble politisk bestemt at Vestfold var grønnsakfylke. Kulturlandskapet var i ferd med å gro igjen. Hva med å bruke sauene til å få kulturlandskapet tilbake? Som tenkt så gjort.

Et lite område på 40 mål ble gjerdet inn, ryddet og så slapp sauene til. De beitet og ryddet, og da skjedde det noe. Beitefrøene kan ligge uskadet i jorda i opp til 100 år, og nå begynte de å komme fram igjen. «Hadde jeg visst dette, hadde jeg gjort det for lenge siden!» sa bestefar da han gjenkjente planter han hadde sett som guttunge. Kulturlandskapet var på vei tilbake.

Siden har det gått slag i slag. På det meste hadde Fossaas nesten 400 får. I dag har han 126 og venter på lammingen som kommer ved påsketider. Da han begynte med spælsau, var den utrydningstruet i Norge. Det var ingen vilje til å holde den i hevd. Den hvite sauen var innført for å kunne produsere mest mulig kjøtt. Mens spælsauen har beholdt mye av sitt flokkinstinkt og er flinkere til å håndtere rovdyra, har en helt annen ull og kan gå ute hele året, er den hvite sauen først og fremst ment som kjøttprodusent. Det er som industri.

På Hauan gård med Preben blant sauene sine.

Fra Hauan gård hos Fossaas har det blitt spredd spælsau til 53 forskjellige personer. Det betyr at det i Vestfold nå er en stor bestand. Mens bestanden går tilbake i de fleste andre fylkene, har det vært en økning i Vestfold. Takk til Preben Fossaas for denne innsatsen og all entusiasmen som er lagt ned.