Oversetteren


I dag fikk jeg en melding fra en lærerkollega i en annen skole som hadde vært i bokhandelen og funnet en bok: Ungdom av Lev Tolstoj oversatt av Astrid Bjønness.

Det minnet meg om alle oversettelsen jeg har gjort. En gang tenkte jeg at jeg skulle oversette alt av L. Tolstoj, og jeg laget et arkiv med alle bøkene han hadde skrevet. Det hadde vært en livsoppgave, for hans samlede verker består av 90 bind! Jeg kom aldri så langt, for det var oppgaver på en herværende skole som kom i veien.

Det hele begynte da jeg var student. Min professor i russisk litteratur, Geir Kjetsaa spurte om jeg ville prøve å oversette en novelle av Jurij Olesja. Det gjorde jeg med  stor respekt for arbeidet. Den kom ut i en samling av moderne russisk litteratur i annen halvdel av 70-tallet. Det var gøy! Og jeg ville gjøre mer. Da fikk jeg en avtale med Solum forlag om å oversette noen av de første bøkene til Tolstoj, og da kom på løpende bånd: Barndom, Gutteår og Ungdom. Det var en fryd å oversette disse bøkene. Tolstojs språk og ideverden, fortellingen om hans egen oppvekst, det var akkurat noe for meg. Senere ble det to samlinger med Tolstojs fortellinger: En gal manns opptegnelser og Sevastopolfortellingene. Noe av dette hadde aldri vært oversatt til norsk før, og det var veldig gøy å vite at jeg på denne måten formidlet disse store fortellingene til et norsk publikum. Jeg ga meg ikke med Tolstoj; som tema for hovedoppgaven min valgte jeg hans store roman Oppstandelse og oversatte den. Det var et stort arbeid, og en spesiell glede da den endelig kom ut i to bind..

Etter det store løftet med Oppstandelse, ble det slutt på oversettelsene av Tolstoj. I 1989 fikk jeg imidlertid forespørsel om å oversette Sakharovs selvbiografi, en bok som ennå ikke var kommet ut på russisk, men bare fantes i manuskript. Det var spennende! Og veldig vanskelig! Atomfysikken måtte jeg ha hjelp til fra universitetet i Oslo, og Per Egil Hegge og jeg delte arbeidet med tungvekteren. Stor stas var det da jeg fikk møte Sakharov selv på hans hotellrom i Oslo. Det var virkelig en stor ære. Bare noen måneder senere døde han, og boken kom ut på mange språk. Hans kone Jelena Bonner kom til lanseringen, og jeg fikk møte henne også. Ei kruttønne av ei dame!

Etter Sakharov var det slutt med oversettelsene, og skolen overtok hele livet. Det var bare et par noveller som er blitt gjort etterpå. Det ble vel også litt for ensomt bare å oversette. Det å stå i klasserommet og daglig bryne seg på ungdommer føltes mer levende og meningsfylt.

Når jeg nå ser tilbake på denne tiden med skrivemaskinen, var det en spesiell tid, og jeg er ganske stolt når jeg ser bøkene fremdeles er i salg.

Dette innlegget ble publisert i Russland. Bokmerk permalenken.

2 svar til Oversetteren

  1. esalen sier:

    Astrid Bjønnes! En god del av de oversettelsene er jeg ganske sikker på å ha lest. Jeg leste all russisk litteratur jeg kunne komme over, oversatt, og det er bøkene fra Solum forlag jeg har foretrukket. Jeg mener også å kjenne igjen navnet, det er jo ikke så mange som oversetter russisk litteratur. Til slutt lærte jeg meg språket selv også, og har tatt fatt på den lange oppgaven å få lest dem alle sammen i original også. Det går naturlig nok en god del langsommere. Men det er jo ingen problem at det tar lang tid, når det er så interessant og givende! Jeg oversetter også, men har ikke tatt kontakt med noe forlag, dere i generasjonen før oss har jo gjort jobben og ryddet veien. Jeg ser du har mange interessante poster om Russland og det som tidligere var Sovjetunionen, du var der jo også i den gamle tiden, den vi bare leser om. Dessverre er det like dramatiske og skumle tider nå, som du vet, bare på en annen måte. For meg er dette noe som fascinerer enormt med Russland. Det er et så rikt land, med et så flott og herlig folk, men så er det så ofte så forferdelig å leve der. Jeg giftet meg også med en kvinne fra Kiev, hun er registrert ukrainer i passet, men føler seg like mye russisk som ukrainsk. Før det forferdelige som skjer nå, pleide både hun og familien å spørre «hva er forskjellen», når jeg spurte om det var greit jeg for enkelhets skyld kalte dem russere, når jeg omtalte dem. For meg får jeg oppfylt mye – eller jeg kan jo like godt si hele – min lidenskap for Russland, gjennom henne, Kiev og Ukraina. Alt jeg er glad i i Russland, finnes også i Ukraina. Nå får vi håpe vi ikke blir nødt til å sette dette i fortid, at forandringene ikke blir så store at Ukraina ikke blir til å kjenne igjen. Vi er begge så glade i Russland, historien og kulturen, min kone og jeg, at vi vanskelig kan se det som en fiende. Det er bare å håpe at de finner en utvei, så det på ny blir levelig i landene, men i Ukraina er det synd å si det vanskelig å være annet enn pessimistisk. Men som en tidligere kollega fra Odessa sa det i fjor, han var for øvrig på det sovjetiske landslaget i kunstløp på 80-tallet, «sånn er det alltid hos oss, det er ingen penger og alt er dyrt, og lønnen strekker ikke til, men så lever folk allikevel». Denne kommentaren skled litt ut, den skulle jo handle om oversettelsene, og den russiske litteraturen. Det er kjekt at du nå har en blogg, og at den er aktiv med mye innsiktsfullt stoff fra Russland!

    • Takk for den laaaange kommentaren! Hyggelig at du har lest oversettelsene og at du har funnet bloggen her.
      Det er veldig trist det som skjer med Russland og Ukraina, og vanskelig å se noen løsning.
      Vi høres i alle fall gjennom bloggene!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s