Så stort et hjerte.


330597_359938024022264_686890425_oDe som ikke har fordypet seg i Michael Jacksons liv og levned, vet som regel ikke hvilket godhjertet og omsorgsfullt menneske han var. Jeg vil her forsøke å samle noen historier om hans store hjerte og begynner med en historie som er hentet fra boken «A Life for L.O.V.E. Michael Jackson stories you should have heard before.» redigert av Bloemen, Dobler og Lohr, Tyskland 2013.

Det er danske Adriana Lucas som forteller. Hun arbeidet på et sted for løshunder og katter i London fra 1996. Michael Jackson var da i London, og en dag da de skulle kjøre ut av garasjen under hotellet, fant de en liten hund under bilen. De visste ikke hva de skulle gjøre med den, men spurte i lobbyen der det var en som kjente til stedet der Adriana jobbet.

Stedet var helt overfylt, og de hadde ikke plass til enda en hund, så Adriana tok den med hjem. Michael ville vite hvor det ble av hunden, og da han fikk høre at det ikke var plass til den på stedet og at de derfor ville kvitte seg med den, lurte han på hvorfor det var så lite plass når det var så mange hunder som trengte det. De fortalte ham at stedet var avhengig av donasjoner og ikke hadde mulighet til å utvide. Det var første gang de fikk en gave fra ham. Da kunne de bygge ut og leie mer plass til hundene.

Et år senere kom han på besøk for å se stedet, men det måtte skje i all hemmelighet, og det var ikke så lett! Men han kom og fant Adriana på gulvet mens hun matet noen valper. Han la seg straks ned og  kosesnakket med dem. Etterpå ble han vist rundt og var ganske forskrekket over tilstanden. Den kvelden inviterte han personalet ut på middag og diskuterte hvordan han kunne gi en årlig donasjon uten at det kom ut. Det ble tatt hånd om av Adriana.

Neste gang han kom til London kom han igjen på besøk, og denne gangen inviterte han personalet på besøk til Neverland. «De to ukene var det beste som har skjedd i mitt liv», sier Adriana.

Donasjonene kom jevnlig, og de ble etter hvert godt kjent med Michael og lærte å sette pris på hans humor og enormt smittende latter. Den siste gaven han ga var så stor at de fremdeles nyter godt av den og vil gjøre det lenge ennå.

Adriana sier til slutt i sin fortelling at hun alltid har foretrukket dyr fremfor mennesker, men Michael viste henne at det faktisk finnes mennesker der ute som bryr seg. «Hvis alle var som Michael, ville jeg trives mye bedre sammen med mennesker», sier hun. Hun forteller så om turene de gikk i Irland og hvordan han alltid hjalp biller som var havnet på ryggen til å snu seg og forklarte det med «Alle har rett til å leve, alle har rett til å få en ny sjanse».

«Takk, Michael, for at du har gitt meg troen på menneskene!» avslutter Adriana.

Dette innlegget ble publisert i Michael Jackson. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s