Adventshistorie – legenden om Parzifal

Ridderen

Ordet «legende» betyr «det som bør leses». Ofte er det fortellinger om hellige menn og kvinner. Men det er også sagnomsuste personer som har utført store dåder. De gir oss gjerne dype sannheter om livet og skjebnen som ellers ikke er så lett å sette ord på. En av de mest kjente legendene fra Middelalderen er legenden om Parzifal. Den har antagelig blitt til en gang på 8-900-tallet og levd som muntlig fortelling frem til den første gang ble skrevet ned av Chretien de Troyes i 1170. En lengre versjon ble skrevet i 1220 av Wolfram von Eschenbach. Her skal vi gi en kortversjon av fortellingen: – I landet Anschauwe levde en kongeætt som stammet fra feen Fey Morgan. Skjoldmerket deres var en panter. Da kongen døde, ble sønnen Gahmuret tilbudt kongetronen, men han ville ut i verden «for å finne sin skjebne». Han reiste til den mektigste hersker i verden som den gang var kalifen i Bagdad. Der viste han sin styrke i kamp og ble hedret med et skjold med anker. Men det gikk ikke lange tiden før han igjen dro ut på reise, og denne gangen brakte skjebnen ham til dronning Belakanes rike. Hun var i stor nød, men Gahmuret beseiret hennes fiender og giftet seg med henne. Han levde sammen med henne i dette landet der alle var svarte i huden, men etter en stund forsto han at det var vanskelig å leve sammen siden de ikke hadde samme tro, så i all stillhet forlot han både landet og dronningen og bare etterlot et brev. Seks måneder senere fødte dronningen en sønn som var sort og hvit i huden. Hun kalte ham Feirefiz. (forts. følger)