Parzifal – 3.sang på 3.dag


scene-from-parsifal

Det var en ting Herzeloyde visste: hennes sønn skulle aldri bli ridder! Derfor tok hun ham og noen tjenere med seg og flyttet ut i skogen. Ingen fikk lov til å nevne ordet «ridder» for ham og heller ikke si hvor han kom fra. Der vokste han opp i pakt med naturen, lærte å skyte med pil og bue, men kunne ikke skjønne at fuglene døde da. Moren fortalte ham om Gud og sa: «Han er lysere enn dagens lys og kjenner ikke svik. Vend deg til ham når du er i nød.» Og om djevelen sa hun: «Helvetes fyrste er svart som natten og bare svik. Vend deg bort fra ham!»

En dag kom gutten bort fra hjemmet. Da hørte han lyder inne i skogen. Frem kom tre skinnende riddere. De var så lyse og vakre at gutten trodde det måtte være Gud, så han falt på kne for dem: «Hjelp Gud!» Men ridderen sa: «Jeg er ikke Gud. Vi er riddere.» «Hva er det, og hvordan kan man bli det?» spurte gutten. «Kong Artur kan gjøre deg til ridder,» var svaret.

Gutten løp da hjem til moren og sa at han ville til kong Artur med en gang. Moren forsto da at hun hadde tapt, men fikk reisen utsatt til neste dag. Da utstyrte hun ham med en narredrakt av sekkestrie og ga ham det eldste øket hun hadde, alt i håp om at han snart ville komme tilbake.

Før han dro ga hun ham noen råd på veien: «Ikke ri over der vannet er mørkt, bare der du kan se steinene på bunnen. Når du møter noen, så hils Guds fred. Ta imot rådene fra en gråhåret mann. Om du møter en kvinne, så prøv å vinne hennes ring, så skal du omfavne henne og kysse henne.» Hun fortalte ham også at han var kongssønn og at ridder Lähelin hadde erobret to av hans riker. Så red han i vei og snudde seg ikke. Han så ikke at moren falt død til marken.

Etter en stund kom han til en elv der han ikke kunne se bunnen, så han overnattet på bredden. Neste morgen red han over og fikk øye på et stort telt. Der inne lå en vakker kvinne og sov. Hennes arm hang utenfor teppet, og på fingeren kunne han se en ring. Han husket hva moren hadde sagt, så han tok ringen og spiste opp maten som sto på bordet. Så tok han brosjen på brystet hennes og forsøkte å omfavne henne. Så dro han. Da mannen hennes, Orilus kom hjem, så han at noen hadde vært der, at klærne hennes var i uorden, og han anklaget henne for utroskap. Han straffet henne ved å kle henne i filler og fornedre henne til tjenestepike. Gutten red ubekymret videre og visste ingenting om den ulykken han hadde forvoldet den unge kvinnen, Jeshute.

Litt senere traff han på  en kvinne som satt på marken med en død ridder i fanget. «Guds fred», hilste gutten. «Hvem er du?» spurte kvinnen. «Mor kalte med kjære sønn», svarte han. Da kjente hun ham: «Du heter Parzifal som betyr «tvers gjennom dalen». Jeg vet det, for din mor er søster til min mor. Denne ridderen døde for din skyld da han forsvarte ditt rike. Det er to brødre, Lähelin og Orilus som har gjort deg mye vondt og tatt to av rikene dine. «Jeg vil hevne denne ridders død. hvor skal jeg dra?» spurte han. For å redde ham fra en sikker død, viste kvinnen, som het Sigune, ham i motsatt retning.

Ikke lenge etter kom han til et hus der han søkte husly, men verten var mistenksom og ville ikke slippe ham inn før han fikk brosjen gutten hadde tatt fra Jeshute. Neste morgen førte han ham til Arturs hoff. Ved synet av tårn og murer snudde mannen.

(og her slutter vi i dag selv om det er mer igjen av sang 3)

Dette innlegget ble publisert i Legenden om Parzifal - mens vi venter. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s