Parzifal og Kondwiramur, 4.sang


Tournament_bavarian_engraving

Da det ble kveld, kom Parzifal frem til en elv. En gebrekkelig hengebro førte over til en by med murer og tårn. Han måtte leie hesten over til den andre siden der han banket på byporten, og en kvinne kikket ut. «Jeg vil gjerne tjene Dem!» hilste han, og ble ført inn til dronning Kondwiramur. På vei gjennom byen så han at folk var magre og bleke og forsto at byen var beleiret. Dronningen var så vakker at dagen ble lysere,men Parzifal hadde lært at han ikke skulle si så mye, så han ventet på at hun skulle begynne. Så snakket de sammen, og han fortalte om Gurnemanz som viste seg å være hennes onkel.

Om natten sov vår unge venn i et flott sovekammer, og midt på natten ble han vekket av tårer som falt over ham. Da så han at dronningen lå på kne ved sengen i hvit nattkjole. Han tilbød henne plass ved siden av seg og lovte ikke å krenke hennes jomfruære. Hun la seg under teppet og fortalte sin sørgelige historie: hun var foreldreløs, og kong Klamide hadde fridd til henne, men hun ville heller kaste seg utfor et tårn enn å gifte seg med ham. Da beleiret han byen Pelrapeire med sin hjelper Kingrun. Parzifal lovte å beskytte henne mot Kingrun, og allerede neste dag møttes de til kappestrid. Det ble en voldsom kamp, og Kingrun ble såret i armen og brystet. Parzifal sto over ham med sverdet, men da husket han på rådet han hadde fått og benådet ham. Men han måtte love en ting: å dra til kong Artur og melde seg i fru Kunnewares tjeneste, hilse henne og si at Parzifal ikke ville få en glad dag før hun fikk oppreisning. Kingrun så gjorde.

Tilbake i byen ble Parzifal møtt med Kondwiramurs åpne armer. Folk sverget ham troskap, og han hjalp til med å dele ut mat fra to skip som var ankommet.

De to neste nettene sov de to unge sammen, men de var like kyske som første natten. Neste morgen tok Kondwiramur på hodeplagget som vitnet om at hun nå var hustru. Den tredje natten husket Parzifal på rådet han hadde fått fra den gamle om at mann og kvinne var ett.

Neste dag kom kong Klamide med sin hær, og det ble en durabelig strid. Til slutt ba han om tvekamp, og de braket sammen. Blodet fløt fra nese og munn på Klamide, og Parzifal hadde overtaket. Igjen benådet han, og igjen ba han motstanderen om å dra til kong Artur og fremstille seg for Kunneware.

Da han kom frem til kong Artur, ble alle forskrekket, og særlig Keye som nå forsto at han hadde noe i vente for sitt overgrep mot fru Kunneware.

Men Parzifal og Kondwiramur levde lykkelige, og landet ble bygd opp igjen. En dag ba Parzifal om å få reise for å se til sin mor som han ikke hadde hørt noe fra, og selv om det var med stor sorg, lot hun ham reise.

(Der slutter sang 4)

Dette innlegget ble publisert i Legenden om Parzifal - mens vi venter. Bokmerk permalenken.

2 svar til Parzifal og Kondwiramur, 4.sang

  1. Kari Fjeld-Nielsen sier:

    Herlig Astrid! Nå har jeg kost meg med bloggen din en lang stund og lest nesten alt :-), du inspirerer og imponerer. Tusen takk! Beste hilsen kollega Kari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s