Starten på Adazi Frie Waldorfskole


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I forrige post om NorBalSam fortalte jeg om hvordan det hele startet. Vi ble altså fødselshjelpere for det som skulle bli Steinerskolen i Adazi i Latvia, eller Adazi Briva Valdorfa Skola, som den heter på latvisk.

Det skulle bli en trang fødsel, eller snarere en kritisk barndom. Før vi visste ordet av det var skolen i gang i september 1993, og to av oss var med på første skoledag med blomster og flagg og stor festivitas slik det er der i landet ved hver skolestart. De startet med tre klasser og en barnehagegruppe, og den første læreren var Edgars Grinis som hadde sin steinerpedagogiske utdannelse fra Tyskland og tilfeldigvis dukket opp på sommeren da vi var der med vårt kurs som ble vist på TV. Det var i det hele tatt disse TV innslagene som gjorde at det ble kjent i hele det lille landet at noe nytt var i gjære i Adazi, og folk kom for å se.

Allerede til jul ville den lille gruppen med lærere og noen andre interesserte komme på besøk til skolen vår i Vestfold. De kom i en minibuss, og vi fant overnattingssteder til dem, men allerede på første sammenkomst var det tydelig at noe ikke var som det skulle være. De ville snakke om «direktøren», eller «rektoren» kanskje vi kan si, Dzintra, som var selve gründeren for skolen. Hun viste svært autoritære takter. Vi skjønte at noe var galt, men kunne ikke komme helt til kjernen av problemet.

Utover vinteren ble det mye faxing (dette var før noen av oss hadde datamaskin) frem og tilbake, lange brev om tilstanden i skolen og bønn om å komme dem til unnsetning. I påsken fant vi at vi kunne ta noen dager, og to av oss reiste til et selsomt møte på selveste skjærtorsdag. Vi skjønte ikke så mye siden det meste foregikk på latvisk, men vi forsto at de aller fleste var misfornøyd med rektor og ville ha henne avsatt. Jeg husker det avgjørende øyeblikk da det ble spurt om hvem som ville være med i en ny sammensetning av ledelse, og hvem som ville holde på rektor. Det ble helt stille. Så plutselig kunne vi høre klikk-klakk-klikk-klakk av høye hæle over parketten. Det var lærer Anita Bojare som hadde vært på rektors side, og som nå hadde bestemt seg for å støtte den nye ledelsen. Det avgjorde saken. Vi var segneferdige da møtet endelig var over kl 02.00 om natten! Den natten sov vi på madrasser i et av de tomme rommene i bygningen akkurat slik som lærerne også gjorde, ja, de bodde faktisk i disse rommene de første årene.

Det falt i vår lodd å skulle snakke med rektor for å høre om det fremdeles var noen mulighet til kompromiss eller forsoning, men hun var steil. Det hele endte med at hun gikk, og skolen falt inn i den strukturen som skulle bære dem gjennom vanskelig farvann. Den andre klassen ble så liten at den ble slått sammen med den eldste, så ved neste skolestart var det en sammenslått 4.klasse med Edgars som lærer, 2.klasse med Anita som lærer, og den nye klassen fikk Inara Dzels som klasselærer.

Klassene var små, veldig små, og den gamle barnehagebygningen  som de hadde fått til bruk, var stor, så rom var det nok av. Lønningene lå flere måneder bak i noen år fremover. Vi i NorBalSam fortsatte å komme med et mannskap på somrene for å male klasserommene, holde pedagogiske kurs og ha samtaler med de nye lærerne. Det vokste opp en kollegialitet oss imellom som forpliktet. Det var slik vi begynte med en liten bod på julemarkedet vårt for få inn noen penger som kunne hjelpe dem i Adazi. Vi handlet inn rav, strikkevarer og russiske sjal og fikk en liten sum som vi delvis brukte til å kjøpe skoleutstyr og delvis ga til skolen for videre utvikling.

DSC00078

Snart ble situasjonen i landet annerledes, og lokalbefolkningen ville ha barnehagen tilbake. Skolen ble presset mer og mer til å gi fra seg rom, og de hadde ikke så mye å stille opp med annet enn å ta til takke med de rommene som ikke ble brukt til den offentlige barnehagen.

Da skolen var 10 år gammel, var det klart at de måtte skaffe seg en ny bygning! Men hvordan?

(fortsettelse følger)

Dette innlegget ble publisert i NorBalSam. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s