Hvorfor spurte han ikke? (Parzifal forts.)


parsifal

Etter hendelsene i riddersalen ble Parzifal vist til sengekammeret som var lyst opp av store kandelabre med brennende lys. Den natten kastet han seg rundt og sov dårlig.

Om morgenen lå klærne hans klare, men det var ingen å se. Han kledde seg og gikk ut gjennom borggården. Det var helt tomt overalt. Da han red over vindebroen, begynte den å heve seg, og han rakk akkurat over da han hørte en  stemme inne fra borgen: «Solens hat må treffe deg! Du er en tosk! Hvorfor åpnet du ikke munnen og spurte borgherren?» Han ropte tilbake, men fikk ikke noe svar.

Da han hadde ridd en stund, møtte han på en kvinne som satt med en balsamert ridder i fanget. Da Parzifal fortalte om borgen, sa hun at det ikke fantes noen bygninger i nærheten, bare en borg der alle jordiske ønsker kunne oppfylles, men den som søker veien dit, vil ikke finne den. Bare den som kommer uten hensikt vil finne veien, og hun trodde ikke han kunne ha vært der. Hun forteller ham om Anfortas som er dødelig såret og bare kan helbredes ved at noen spør ham hva han feiler. «Du skulle befri ham fra sorgen. Har du vært der? Da er du herre over alle skapninger.»

«Jeg spurte ikke», svarte ridderen. «Hvordan kunne du? Jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre. Du skulle ha spurt om borgherrens plage. Nå mister du din ridderære,» sa Sigune, for henne var det. «Jeg vil gjøre bot», sier han og drar videre.

Etter en stund tok han igjen en uskodd. gamme hest med en fillete kvinne på. Da hun fikk se ham, sa hun: «For Deres skyld er jeg kledd i filler». Parzifal mener han aldri har krenket en kvinne, men da hører hennes mann, Orilus, dem og kommer til. Parzifal utfordrer ham og vinner over ham. Da tvinger han ham til å forsone seg med sin kone som er Jeschute, og ber ham dra til kong Artur og gå i Kunniwares tjeneste., men først ville Parzifal bevise at kvinnen var uskyldig. Litt lenger fremme kommer de til en grotte der Trevrizent bor, men han er ikke inne. Parzifal går bort til et alter som står der med et relikvieskrin på og sverger på skrinet at kvinnen er uskyldig og gir henne ringen tilbake. Han forklarer at han ikke visste bedre siden han vokste opp uten innsikt og kunnskap.

Orilus og hans hustru drar tilbake til leiren der det blir stor jubel når de ser at de er forsonet. Så reiste Orilus til kong Artur, som var i nærheten, og meldte seg for Kunniware, hans søster. Kong Artur hadde nå forbudt sine riddere å gå i tvekamp siden de ante at de var i nærheten av Gralsriket og ikke ville at noen skulle drepe en gralsridder.

Her forlater vi vår unge ridder som nå har en lang botsgang å gjøre før han kan finne tilbake til sin ære.

Dette innlegget ble publisert i Legenden om Parzifal - mens vi venter. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s