Hos eremitten


Ridderen ved en korsvei, Vasnetsov

Ridderen ved en korsvei, Vasnetsov

Uten å vite om hverandre var nå både Parzifal og Gawan på leting etter Gralen, men sistnevnte gjorde det som plikt og Parzifal av egen beslutning. Vi følger Parzifal på veien.

En dag kom han til en eremittgrotte der en kvinne bodde som voktet sin døde ridder. Hun fortalte at hun fikk føde fra Gralen som ble brakt henne av Kundry hver lørdag. «Jeg har handlet som en dåre og mistet all min glede,» forteller Parzifal. Da får han råd om å følge sporene til Kundry som kanskje kan føre ham på riktig vei. Men snart mister han sporet. Da møter han på en vokter av gralsriket og vinner hans hest.

De neste han treffer på er et pilegrimsfølge som kan fortelle ham at det er Langfredag. De viser ham veien til eremitten som kan gi bot for synder. Det er fire og et halvt år og tre dager siden han var i denne grotten til Trevrizent. Her får han høre historien om Gralen som engler bar ned fra himmelen. Titurel som fikk til oppgave å være dens vokter, ga den videre til sin sønn Frimutel som igjen ga den til sønnen Anfortas.

Trevrizent ba ham betro seg til ham om sine synder, så kanskje han kan gi ham råd. Han forteller at den som ser Gralen ikke kan aldres og ikke dø. Hver langfredag kommer en due ned med en oblat på stenen som gir den beste føde jorden kan by. En innskrift viser seg da på stenen med navn og opphav på den som er bestemt. «Jeg har kjempet så mye at jeg bør kalles til Gralen», sier Parzifal og får som svar: «Et ydmykt sinn er den første dyd, hovmod står for fall.»

Anfortas ulykke var hans kjærlighetslengsel som overskred alle grenser. Han kom i kamp for en kvinne og ble såret av en forgiftet pil og fikk et ulegelig sår. Han fikk livet av Gralen, men beholdt smerten og kunne ikke dø, men måtte være gralsvokter. En dag viste det seg en innskrift på Gralen at det skulle komme en ukjent som ville spørre om årsaken til kongens lidelse første kvelden, og ingen måtte hjelpe ham. Om han ikke spurte, skulle lidelsene til kongen bli verre. En  gang kom en ridder, men han spurte ikke. Parzifal får også høre at moren døde da han forlot henne, og at den Røde Ridderen som han drepte, var en høyt skattet ridder som ble sørget over av mange. Først ville ikke Parzifal innrømme at det var han som hadde gjort alt dette, men da de var ute i stallen hos hesten, innrømmet han alt. «Du må ende din sorg. Sett din lit til Gud!», sa eremitten. Ved månedsskiftet får kongen spesielt store smerter, og det kommer en vond lukt av såret Da ror han ut på sjøen for at luften skal ta bort den vonde lukten. Aldri har kongen lidd så mye som den kvelden.»

To synder har Parzifal begått: drept Den Røde Ridder og forvoldt sin mors død. I tillegg kommer det at han ikke spurte. «Lev slik her på jorden at du kan få fred i det himmelske livet. Gjør bot for dine synder.»

Parzifal ble hos Trevrizent i to uker, levde som ham ved å sove på gulvet og ernære seg av jordens urter. Eremitten sa til ham: «Gi meg dine synder.» Så kunne Parzifal dra bort.

Dette innlegget ble publisert i Legenden om Parzifal - mens vi venter. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s