Smile


ib-419351

Når vi hører sangen «Smile», tenker vi vel på Charlie Chaplin, klovnen som smiler gjennom tårer. Han komponerte den til sin siste stumfilm «Modern Times» i 1936. Senere skrev John Turner og Geoffrey Parssons tekst til melodien, og Nat King Cole utga den i 1954. Den ble en stor hit den gang og har etter hvert blitt en klassiker.

smilecover_m

Melodien i d moll har en så melankolsk stemning at det kunne like godt vært «Tears» som «Smile», og teksten er som en meditasjon til å lære utenat for bruk i harde og vonde dager:

cc

Smile tho’ Your heart is aching/Smile even tho’ it’s breaking/When there are clouds in the sky/You’ll get by.

If you smile thro’ Your fear and sorrow/Smile and maybe tomorrow/ You’ll find that life is still worth while/ If you just smile.

Light up Your face With gladness/hide every trace of sadness/although a tear may be ever so near/That’s the time you must keep on trying/Smile! What’ the use of crying/You’ll find that life is still worth while/If you just smile.

Teksten finnes i flere versjoner, men dette er den Michael Jackson synger på sitt album HIStory: Past, Present and Future, Book I fra 1995.

Bruce Swedien, lydingeniør som jobbet med Michael Jackson i mange år og var hovedansvarlig for opptakene i studio, har skrevet en bok om dette arbeidet. Der har han en liten historie fra opptakene av «Smile»:

Michael Jackson, Bruce Swedien og Quincy Jones

Michael Jackson, Bruce Swedien og Quincy Jones

During the recording Bruce Swedien thought it would be great if Michael sang live, with the orchestra. «But of course we didn’t tell the players that.»

«We set him [Michael] up in a vocal booth… off to the side. The orchestra rehearsed a bit without vocals in, then during the first take Michael sang and just about knocked them out of their chairs.

After recording the song Michael went to thank the orchestra and received a standing ovation. When Michael walked out every member of the 50- piece orchestra stood up and tapped their music stands with their bows, as loud as they could. Jeremy [Lubbock] stood on the conductor’s podium and also applauded as loud as he could. I was applauding by myself in the control room as loud as I could.

Great Song, Great Artist, Painless.» ~ Bruce Swedien

michael-jackson-32536166-764-540

Michael Jackson sa sener at «Smile» var hans yndlingssang, og på minnesmarkeringen for ham 7. juli 2009 i Staples center i LA sang hans bror Jermaine Jackson denne sangen. Var ikke salen tårevåt før, så ble den i alle fall oversvømmet da!

Herved anbefalt å høre på!

http://www.youtube.com/watch?v=2HsJ7CgmIVM

Dette innlegget ble publisert i Michael Jackson. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s