Den raskeste i verden


Adobe Photoshop PDF

Det er litt pussig at den første boken jeg – som har lest det meste av den klassiske litteraturen – vil omtale her, er en sportsbiografi. Riktignok var jeg en stor sportsentusiast i barndommen og leste biografiene til både Kuppern og Maier, men det er lenge siden.

Men altså: jeg har nettopp lest «Usain Bolt, Faster than Lightning. My autobiography». Og det var gøy! Rett og slett GØY! Jeg synes alltid det er spennende å høre bakgrunnen til folk som gjør det stort i verden. Hvordan kan det ha seg at det ble akkurat han eller henne? Er det noe som peker i den retningen fra barndommen av? Har de vært utsatt for spesielle hendelser eller hva er det? Arv og miljø. Talent og arbeid. Det vil jeg gjerne finne ut av.

Signering må til.

Signering må til.

Og jeg har latt meg fascinere av Usain Bolt. Første gang jeg la merke til ham var i Olympiaden i Beijing i 2008. Da han for forbi konkurrenten i siste halvdel av 100 metern, trodde jeg ikke mine egne øyne. Jeg så det om igjen og om igjen på nettet. Makan!

Og så gjorde han altså det samme i OL i London fire år senere. Og i VM i Moskva i fjor. Og så virker han cool, avslappet, morsom, ja, sympatisk. Jeg ville vite mer.

Først over mål!

Først over mål!

Boken kom ut i år (2013). Da jeg så den i bokhandelen på Gardermoen, var det klart at det skulle bli reiselektyre på flyet. Det ble det ikke. Jeg leste en annen bok i Paris, og den ble liggende til førjulstiden. Da var tiden moden. Og da jeg først hadde begynt, var det vanskelig å legge den fra seg.

Tonen er like avslappet som han ser ut på banen, språket er enkelt og muntlig, og det går kjapt å lese.

Det begynner med en bilulykke i 2009, en ulykke som godt kunne ha kostet ham livet. Hans pasjon for fart kommer til uttrykk ikke bare på banen, men også i bil, og denne gangen gikk det nesten helt galt. Mirakuløst slapp han nesten uskadet unna utforkjøringen, og det var ikke fritt for at han følte seg som en utvalgt etter det. Hadde Gud latt ham overleve for at han skulle gjøre noe spesielt? Det er lov å stille seg et slikt spørsmål i en sådan situasjon. Han er blitt mer religiøs etter det. Vi ser det på banen ved starten når han peker opp mot himmelen og sier en stille bønn, hvordan han takker etter seier og hvordan han svarer på spørsmål fra journalister.

For fansen!

For fansen!

Barndommen i landsbyen på Jamaica er den mest alminnelige man kan tenke seg. Han var hyperaktiv, ja, foreldrene tok ham til og med til lege for å høre om det var noe galt med ham siden han aldri kunne sitte stille. En streng far og en mild mor har gjort ham til «mammas gutt» som han sier. Disiplinen var svært streng, og høflighet sto høyt. Faren innpodet i ham at han alltid skulle hilse på folk. Det gjorde han også, hver dag på vei til skolen hilste han «god morgen» et utall ganger. Men det var en gammel dame som aldri hilste tilbake og alltid så sur ut. En dag bestemte han seg for ikke å hilse på henne, men bare gikk forbi. Hun reagerte ikke, og han hadde nesten glemt det, – helt til han kom hjem. Da var damen der, og faren så ut som en tordensky; hadde han ikke sagt at han alltid, ALLTID, skulle hilse? Det ble ris på blanke messingen, både lenge og vel. Etter det har han aldri latt være å hilse, og høflighet står høyt i kurs også hos den voksne Bolt.

Uansett streng barndom og mange omganger med riset eller beltet, så var og ble han temmelig uregjerlig og en skikkelig spilloppmaker, og skolen var ikke så farlig. Det var vel det eneste som ikke gikk fort. Talentet for å løpe fort viste seg etter hvert, og i 13-års alderen var han med på konkurranser, men tok ennå ikke treningen seriøst. Da han som 15-åring ble plukket ut til å delta i et stevne i Ungarn, var han helt grønn og livredd for å reise hjemmefra. Ikke visste han hvor Ungarn lå heller, og hjemlengselen var sterk hele tiden. Han skildrer seg selv som en skikkelig mammadalt.

usain-bolt-usain-bolt-signs-his-official_3873453

Så kom VM for juniorer i 2002. Det skulle være i Kingston, hans egen by! Nå skulle han prøves på ordentlig. Da han fikk høre at det var hele fem gutter som hadde løpt fortere enn ham på hans distanse 200 meter, ville han ikke være med. Hans konkurranseinstinkt er kolossalt; det er enten vinn eller forsvinn! Og nå kunne han bli slått. Nei, da ville han ikke være med. Men så var det mamma da. Hun forsøkte å overtale ham, og «når mamma ber deg om noe, kan du ikke si nei», så han ble med. Så skulle det også vise seg at alle de hurtigste hadde trukket seg! Og da skjer det som skulle bli helt avgjørende for hans videre karriere: han vant! Han sier at han ikke vet hva som hendte, men det var som om noen eller noe skjøv ham fram bakfra, en kraft som han kjente i ryggen. Han var dagens mann på Jamaica! Øya sto på ende! Det var forsmaken på det som skulle komme.

Videre får vi høre om treningen hans, festene han elsker, junkfood som han sniker seg til og all denne «fooling around» som gjør ham avslappet og tullete. Hans selvsikkerhet er enorm, men den er aldri på bekostning av andre. Det er en historie om en ung manns store talent og hans kamp for å utvikle det og bli verdens raskeste.

Med tre gullmedaljer og tre verdensrekorder i Beijing hadde han bevist at han var best. Men det måtte gjentas i London fire år senere om han skulle bli en virkelig legende, mente han. Og det er han nå. Det er vel verdt å lese om en slik mann, selv om han er bare 27 år gammel og kanskje har enda noen sesonger igjen før han gir seg. Det vet han ikke i det boken slutter.

Fra VM i Moskva i august 2013. Lynet Bolt.

Fra VM i Moskva i august 2013. Lynet Bolt.

For den som liker å høre om oppveksten til spesielle talenter, enten man er sportsinteressert eller ikke, er denne boken å anbefale. Det går fort å lese den, akkurat som Bolt selv.

Dette innlegget ble publisert i Bøker, De som vil noe mer. Bokmerk permalenken.

4 svar til Den raskeste i verden

  1. Renate sier:

    Har samme fascinasjon, så nå har jeg skaffet denne boken. Vil også anbefale filmen «Ali», om Muhammed Ali, som ble kåret til tidenes største idrettsutøver. For et liv! For en man! Der ble jeg kvitt noen fordommer.

  2. Renate sier:

    Og ikke minst, for et syn på livet, og på mennesker. Svært, svært inspirerende!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s