Baltiske varer

Helt fra første gang vi i NorBalSam hadde en bod på julemarkedet på Steinerskolen i Vestfold, ble den kalt for «Baltiske Varer», og selv om vi har utvidet betraktelig og nå har mer dukker fra Peru og Argentina enn noe annet, er vi fremdeles kjent under det navnet for julemarkedskomiteen. Men hva var det vi hadde med oss fra Baltikum som kunne selges her i Norge?

Det var mange spesialiteter som vi enten ikke har her i landet eller som var betraktelig billigere. Det var for eksempel lin, lekker og billig lin både i metervis og ferdige duker og løpere, putevar og forklær, servietter og håndklær. Det kjøpte vi med oss særlig fra Latvia og etter hvert som vi også kom til Litauen, fikk vi det derfra. Men så har det blitt vanligere å importere linen fra Baltikum, og nå finnes det så mye av det at det ikke er så attraktivt.

Så er det selvsagt rav i alle fasonger; ravkjeder og armbånd, øredobber og ringer, små og store, bearbeidede og ubearbeidede. De gikk særlig unna til å begynne med da det var veldig nyfikent for folk her i landet. Senere har det blitt mindre av det, og mange har mye rav i diverse fasonger.

Så hadde vi en stund kontakt med en liten familiebedrift i Valmiera i Latvia som lagde nydelige skinnbøker i forskjellige størrelser. Vi solgte masse av dem, og folk kom igjen og igjen. De ble brukt som referatbøker, dagbøker, poesibøker o.l. Men så overtok dataen mer og mer, og nå er det helt slutt på det, men det var en god inntekt i noen år som gikk direkte tilbake til Latvia.

De baltiske strikkevarene, og særlig sokker og votter, er fremdeles populære. Noen av mønstrene er jo ganske like de norske, men de er betraktelig billigere, og damene på markedet i Riga blir veldig glade når jeg kommer og kjøper flere titall par. Det har vi alltid bruk for i dette kalde landet.

 

Den baltiske keramikken har også noe som kan være interessant for oss. Mye er veldig annerledes enn det som faller i smak her, men noe av det er salgbart. Vi finner vaser og mugger, kopper og boller og – ikke minst – leirgjøker av alle slag. De er morsomme og så små og billige at barn kan også kjøpe dem.

 

Fra Russland har vi også hatt noen fine ting som vi har solgt masser av. Særlig er det de strikkede sjalene i alle slags farger. De har vi solgte mange hundre av, og noen har kjøpt mange av gangen fordi de ikke kan bestemme seg for hvilken farge de liker best. Så er det de tradisjonelle ullsjalene med blomstermønster. De var svært populære for noen år siden, men i de siste 2-3 årene har det vært mindre etterspørsel selv om de er evige. Selv har jeg vel slitt ut flere gjennom årene og kan ikke tenke meg en vinter uten et slikt sjal.

 

Alt dette som her er nevnt har blitt omsatt på markeder på steinerskolen, og pengene har gått til opphold på Soleggen leirskole for klasser fra Latvia, reiser til kurs og seminar for lærere fra alle de tre baltiske statene. reise og opphold her i landet for lærere som har hospitert på skolen vår, skolemateriell som farger og bøker, skolepenger for familier som  ikke kunne betale, bidrag til bygg og materialer for oppussing og på det verste var det også noe som gikk til lønn for lærerne. Det er ikke store summene vi har kunnet sende, men det har vært såpass mye at det har gitt inspirasjon og føltes som en støtte i det arbeidet som til tider har vært tungt og vanskelig.

 

Det er fint å se hvordan vi har kunnet hjelpe så mange mennesker til å utvikle spesielle skoler i de små landene øst for Østersjøen, land som de fleste av oss glemte eksisterte så lenge de var del av Sovjetunionen, og som også i de siste årene har slitt med nedgangstider og utflytting. Det hjelper nok veldig for mange å vite at de har en god skole for barna sine, og det kan inspirere til å bli i landet og finne arbeid der. Det er viktig for disse landene der hele distrikter er nesten folketomme fordi alle er i utlandet og arbeider. Vi er stolte av det arbeidet vi har gjort for Baltikum.