Automater for mennesker?


wallnote

Da jeg sto i køen til mynt og seddelautomaten i banken i dag, kom jeg i snakk med en av de ansatte som jeg kjenner fra før. Jeg klaget over at det alltid var kø og at det stadig er noe i veien med automaten, så man må tilkalle hjelp. Hun himlet med øya og sa «Bare vent» Det blir snart ikke folk i hele banken! Alt kommer til å gå på automat!» Hun stoppet og ventet på min reaksjon før hun fortsatte: «Er det noen bra utvikling da?» «NEI!» sa jeg med store bokstaver. Det kommer bare til å føre til mer ensomhet, mer nervøsitet og psykiske syke……. Ja, det tror jeg faktisk.

Jeg husker da jeg gikk til NSBs reisebyrå og fikk hjelp til å bestille togbilletter i Europa. Vi hadde hyggelige samtaler om reising og steder og utvekslet mange nyttige opplysninger. En dag var damen borte. Kjøp billettene over telefon! Der er det en stemme som ber deg velge tall, men før det advarer han om at det koster så og så mye per minutt! Ja vel!

1888499576

Siden er vi gått over til nett. Det tar evigheter! Særlig når du skal lete frem overganger og stasjoner og strekninger og så er alt borte, og så må du prøve igjen……. mange forbannelser blir kastet ut.

Så skal du ta toget til Oslo. Billettskranken er borte, men heldigvis finnes det ennå folk hos Narvesen. Av og til er «nettet nede», og jeg må bruke automaten. Den forbannede automaten! Den har spyttet ut kortet mitt, gitt meg gal billett, ikke tatt hensyn til mitt kundekort og på alle mulige måter sabotert mitt kjøp, så det har endt med at jeg må gå på toget uten billett! Og da må man betale straffegebyr! Fandens innretning! Jeg har også sett andre stå og fomle, og til slutt har måttet kaste seg på toget fordi det tar alt for lang tid!

Så er det når man kommer utenbys fra og skal ta t-banen. Hvor kan man kjøpe billett? I automaten! Men jeg har ikke penger og skjønner ikke hvordan…. Det har endt med at jeg bare har måttet kjøre uten billett. Jeg vil det jo ikke, men jeg MÅ!

4347_340

Så var det banken da. Det finnes ennå noen småsparere her i landet som ser en sport i å legge vekk noen mynter nå og da eller spare pantepengene for å se hvor mye man kan samle sammen. Da må man gå i myntautomaten for å sette inn. Det finnes ikke lenger noen på posthuset (som for øvrig heller ikke er post lenger, men et bortgjemt sted i en bakevje eller som en blindtarm til butikken), så den eneste mynt og seddel-automaten i byen er i den ene banken. Og det blir kø. Og automaten svikter. En gang svelget den hele kortet mitt og ville ikke telle pengene mine. Jeg måtte til skranken der de ikke kunne finne det ut, mannen måtte inni automaten og få ut kortet, men kontoen? Nei, den viste ingenting….. Jeg kom for sent til en avtale den dagen.

Heldigvis gikk det bra, men det tok sine timer. Og man tror man sparer penger? Hva med frustrasjonen? Hva med tiden? Hva med folkene som må gå fra skranken for å fikse feilen?

No_name_4646717a

Jeg vil snakke med et menneske! Jeg vil se et smil og få en hyggelig bemerkning tilbake. Hva med den som sitter alene hjemme mens alle andre er på jobb eller har sin familie, og så tar man en tur ut i byen for å poste noe, sette inn  eller ta ut penger. Det er kanskje den eneste måten å få snakket med noen på den dagen. Men nei, det er bare en automat der som det før var et menneske som man kjente igjen etter mange år, en man hilste på, en som gjorde at man følte seg i en sammenheng. Du kan jo ikke snakke med automaten! Bare skjelle den ut!

Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

3 svar til Automater for mennesker?

  1. Godi Keller sier:

    Kjære Astrid,
    spørsmålet i møtet med slike fenomener er for meg: hvordan kan vi varme opp noe. Jeg går bevisst inn i supermarkedet med godt humør, nettopp fordi det ellers er ganske kalt der, fordi menneskene ellers bukker under for det effektive og det tekniske. De idealene jeg vet både du og jeg brenner for blir enda viktigere. Man kan jo ellers forsvinne inn i en nostalgisk preget oppgitthet som er den beste indikasjonen på at vår tid muligens snart er omme. Jeg tenker omvendt. Nettopp da er varmen viktig. Det er lettere for oss å mobilisere den, fordi vi har levd noen år, sett at stresset gir lite og alle forsøk på effektivisering er forgjengelige og overflatiske. De unge behøver å oppleve det hos oss, at vi ikke mister menneskeligheten, finner tid til menneskemøtene, smiler litt av det kjøret som avstedkommer det motsatte.
    Godi

  2. Anne Rød sier:

    Du har så rett, Astrid. En gammel dame jeg kjenner (har ikke nett, og er ikke så mobil, men kan ringe fra sin telefon) – bestiller over telefonen og hører en stemme, men før hun drukner i beskjed om å taste ditt eller datt har hun et standardspørsmål: ER DU LEVENDE?
    For det er best å snakke med levende mennesker!

    • Takk, Anne. Det blir et kaldere og kaldere samfunn hvis vi ikke gjør noe med det selv. Jeg snakker etter hvert med nesten alle, både i butikker, på kafeer, bussen og toget. Det er mange fine samtaler. Aldri med automater!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s