Michael Bearden – musical director for This is it


4b3739da72a13

Da er jeg klar for å dele et av mine møter med en av Michael Jacksons nærmeste medarbeidere.

Jeg har skrevet før at jeg har sett filmen This is it mer enn tjue ganger, og med DVD’en har jeg også sett ekstramaterialet med intervjuer med musikere, dansere, koreografer og regissør et titalls ganger. Da blir man etter hvert godt kjent med alle i ensemblet.

Bandet med Michael Bearden i midten

Bandet med Michael Bearden i midten

For den som ikke vet hvem Michael Bearden er, og det er vel de fleste her kanskje (unntatt hard core Michael Jackson fans), så er han altså en av de mest ettertraktede musikerne i USA. Han har arbeidet med «alle», Whitney Houston, Madonna, Beyonce og nå mye med Lady Gaga. Han har vært med på utallige Grammy og Oscar show og var leder for orkesteret som spilte på Obamas innsettingsseremoni og kjenner Michelle Obama fra skoletiden. Dessuten er han etter mitt møte blitt UNICEF ambassadør og driver mye arbeid med barn og er en pådriver for mer kunst og musikk i skolen.

Til showet This is it ble Michael Bearden tildelt den musikalske ledelsen for orkesteret. Han hadde jobbet med MJ på hans 30-års jubileumskonsert i 2001. På filmen ser man noen scener der Michael og Michael snakker sammen og justerer musikken. Det er noen herlige sekvenser.

Michael Bearden, Travis Payne og Kenny Ortega

Michael Bearden, Travis Payne og Kenny Ortega

Sammen med Kenny Ortega og Travis Payne hadde Michael Bearden hatt hovedansvaret for filmen også. Jeg hadde jo møtt de to første i februar 2010, og noen måneder etter fant jeg frem til Beardens fanside på facebook. Det slo meg hvor vennlig og positiv han var i alt han skrev, hvordan han tok imot hvert nytt medlem på siden og hvordan han delte tanker om MJ med oss.

michael_bearden2010-headshot-keyboard-med-wide

Vinteren 2011 bestemte jeg meg for å reise til LA. Det skulle bli min første tur til USA, og jeg var skrekkslagen. Men jeg VILLE til Neverland! Jeg bestilte en rundreise med buss på den 25. juni, selve dødsdagen, og ikke lenge etter skrev Bearden på sin side at alle fans som kom til Hollywood i forbindelse med toårsdagen for Michaels bortgang, ville være velkommen til å treffe ham backstage på det TV showet han jobbet på : Lopez tonight. Man måtte bare bestille på forhånd. Jeg var ikke sen med å sjekke kalender og finne ut av hvilken dato jeg kunne.

michaeljackson-vip-blog-com-726447this-is-it-michael-bearden

Den 11 timer lange flyturen fra Amsterdam gikk – om ikke smertefritt, så gikk den i alle fall. Og jeg landet i LA. Ganske i ørska kom jeg meg frem til hotellet, og etter en «Star tour» i åpen bil for å se der stjernene bor, var jeg enda mer svimmel og omtåket. Neste morgen traff jeg de første fansen ved frokostbordet, og dermed var det gjort: «fanmilien» ble samlet etter hvert, og det var ikke det minste farlig!

På besøk i en klasse. Michael Bearden arbeider for stiftelsen "Believe" som arbeider for en kunstskole i LA.

På besøk i en klasse. Michael Bearden arbeider for stiftelsen «Believe» som arbeider for en kunstskole i LA.

Den ettermiddagen skulle jeg ut til Warner Bros der talkshowet ble tatt opp. Det var bare å ta en drosje som man alltid måtte der i byen, og der kom jeg til et slags parkeringshus der publikum ble samlet før vi slapp inn. Jeg måtte krysse meg av på en liste og sitte og vente. Det var temmelig interessant å studere folk der vi satt og ventet i skyggen.

Endelig slapp vi inn gjennom slusene. Vi måtte legge fra oss kamera i bilen, men siden jeg var den eneste uten bil, fikk jeg legge det hos vaktene med løfte om å få det igjen etter showet.

Jeg hadde fått beskjed fra Bearden at jeg skulle spørre etter en som het Carlos, og jeg begynte allerede hos vaktene ute, men de visste ikke noe. Da vi slapp inn i salen, spurte jeg vakten i døra, men heller ikke han visste noe. Så ble vi vist til plassene, og jeg spurte igjen etter Carlos. Da kom det en ung mann bort til meg og sa han var Carlos, og jeg forklarte at jeg skulle få møte Michael Bearden. Han skrev ned navnet mitt og lovte å ta seg av saken. Det var mildt sagt spennende!

5fd45a3a8803f0582adaa64075997dd6

Før showet var det en festlig oppvarmer som viste oss når vi skulle applaudere og når vi ikke skulle. Så kom orkesteret på scenen. Og der var han! Ulastelig kledd i dress og slips stilte han bak keyboard’et og var klar. Da så jeg at to av de andre bandmedlemmene også var musikere fra This is it! Jeg kjente dem jo etter alle gangen jeg hadde sett filmen! Tommy Organ på gitar og Alex Al på bass. Det var nesten så jeg vinket til dem. Men de visste jo ikke hvem jeg var! Carlos gikk bort til Michael Bearden med papiret med navnet mitt på, og jeg så at han nikket og bekreftet det. Yes!

Showet gikk sin gang, og jeg holdt øye med Michael Bearden hele tiden, hvordan han kommuniserte med de andre musikerne, hvordan han lo av George Lopez’ vitser og visste akkurat når han skulle inn med musikken. Fascinerende!

Med George Lopez

Med George Lopez

Showet var over, og folk begynte å gå. Jeg så på Carlos som gestikulerte at jeg skulle bli sittende. Salen tømtes, og til slutt var jeg den eneste igjen. Hva nå? Da kom Carlos tilbake og geleidet meg inn bak scenen, gjennom noen korridorer og ut. Der måtte jeg vente, og der fikk jeg tilbake kameraet mitt. Nå var jeg klar. For et bilde skulle jeg i hvert fall ha! Mens jeg sto der, kom Tommy Organ slentrende forbi. Nå skulle han hjem for kvelden! Det var jo helt dagligdags! Jeg bare nikket, og han nikket tilbake. Hvorfor i all verden snakket jeg ikke til ham? Det tenkte jeg først på etterpå. Jeg ventet jo på Michael Bearden!

UNICEF ambassadøren

UNICEF ambassadøren

Endelig kom Carlos. Han unnskyldte seg for at jeg måtte vente. Igjen ble jeg geleidet inn i de snirklete korridorene, og så dukket det opp et slags rom med glassvegger. Der sto Mr. Bearden og snakket med en kar. Jeg ventet, og Carlos spurte om jeg var spent. Og det måtte jeg innrømme at jeg var. Så var de endelig ferdige med å snakke, og jeg fikk komme inn over terskelen. Vi så på hverandre, og han kom med utstrakt hånd «Så du er en av mine fans?» sa han smilende. Jeg måtte innrømme det. Han spurte om jeg var i LA for første gang, og jeg sa jeg var der i forbindelse med to-års dagen for Michaels bortgang. Da ble han mørk i ansiktet og sa, «Å det!» Vi skulle ikke snakke om det. Jeg ga ham en bok med Ibsen sitater (!) (hvordan kom jeg på det?) og så var det picture-taking-time. Vi stilte oss opp foran logoen til Lopez tonight, og Carlos tok bildet. Jeg takket og takket for filmen, musikken og den fine facebook siden, og han takket igjen  for at jeg hadde kommet og at jeg var på siden hans, og vi takket begge to alt vi kunne. Så var det over.

066

Ute var det varmt og lett, og jeg snakket med vaktene som viste meg ut. Det var over. Det var det!

Jeg hadde bildet, og jeg hadde hilst på Michael Bearden, den tredje av teamet som skapte This is it. En som kjente Michael Jackson godt og hadde lovet ham å bære hans budskap videre. Jeg følte meg privilegert og glad for å få treffe disse menneskene. Det var det nærmeste jeg kunne komme Michael Jackson nå.

Mike y Michael

Dette innlegget ble publisert i Michael Jackson. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s