WISS – seminaret som ikke ville slutte


472

Det hender at man får en ide, og det hender at man tar et initiativ. Noen ganger blir det noe av det, noen ganger blir det med forsøket, og andre ganger starter du noe som du ikke forstår rekkevidden av. Jeg har fortalt om noen slike initiativ her på bloggen allerede. Jeg har ikke fortalt om alle de ideene som forble på idestadiet, og det er vel best å la dem være der.

Nå skal jeg fortelle om en ide som ble til noe mye mer enn jeg hadde tenkt og som har levd i 12 år allerede.

Det var i de dager; slik begynner man jo, men la oss si at det var helt på begynnelsen av 2000-tallet. Jeg hadde vært på besøk i mange skoler i Europa, truffet mange entusiastiske mennesker som gjerne ville være med å utvikle nye skoler og nye pedagogiske ideer. Men det var så mange steder at det skortet på penger, lærere, utstyr, bygninger og ren pedagogisk kunnskap. Kunne vi gjøre noe med det i vår velfødde og frie tilværelse her i Norge? Det var spørsmålet jeg stilte meg.

Steinerskolen i Rijeka

Steinerskolen i Rijeka

Hva med et sommerkurs for lærere fra «de nye landene» øst i Europa der vi hadde en innføring i norrøn mytologi i «ekte» omgivelser? Det måtte være gratis, og det skulle være på engelsk. Jeg hadde truffet så mange mennesker som klaget på at alle steinerpedagogiske kurs var på tysk og at mange av dem var veldig dyre. Jeg spurte i Steinerskoleforbundet om de ville gi noen penger til et slikt kurs og fikk ja. Så var det å finne folk som var villige til å arbeide gratis en uke på sommeren sammen med meg. Det fant jeg også! Dermed sendte jeg ut invitasjon til skolene i de baltiske land, Tsjekkia, Ungarn, Slovenia og Kroatia. De fleste steder hadde jeg allerede kontakter.

Dans på kvelden

Dans på kvelden

Det kom et 30-talls mennesker, og vi hadde en drømmeuke på skolen hos oss på Nøtterøy med historien om de norrøne gudene, maling, eurytmi, utflukter til Oseberghaugen Ibsens Venstøp, soloppgangskonsert på Verdens Ende og Vikingmarked på Borrehaugene! Noen gode feer stilte opp og lagde mat, og det ble alle de retter et norsk tradisjonelt kjøkken kan by på. Deltakerne sov på madrasser i klasserom, og kursholderne sov også på skolen.

På oppsummeringen var det helt tydelig at dette ville de ha igjen! En gang til! OK, men ikke med samme tema? Nei, noe nytt; pensum i 8.klasse: oppdagelsene! Det passet her i Norge. Vi kunne ta opp Nansen og Amundsen, Heyerdal og….. Slik ble det.

godolo4 1063 IMG_3015gd

Steinerskoleforbundet bevilget penger igjen, kursholdergruppen var entusiastisk til å møtes igjen, og vi inviterte til nytt kurs året etter. Det var i 2003. Igjen kom det utsendinger fra de fleste land, men litt færre og forklaringen var at det var så dyrt å reise til Norge (selv om kurset med maten var gratis). Da uken var over for denne gang, var det også ønske om å fortsette, men kanskje et annet sted? Marinka fra Rijeka i Kroatia inviterte oss til sin skole året etter, en bitteliten skole med bare få rom, men ved havet, og det var sommer. Slik ble det.

Vi synger på en av broene i Ljubljana

Vi synger på en av broene i Ljubljana

Det ble to år i Rijeka. Vi måtte ha all undervisning i ett rom, så der var det morgenforedrag, maling med papiret på gulvet, eurytmi og på kvelden var det biografier. Det siste var en tradisjon som begynte det første året: å fortelle utvalgte biografier på kvelden. Først var det  personer som hørte direkte til et fag, som oppdagelsesreisende, fysikere og kjemikere, forfattere og oppfinnere, men senere ble det personer som hadde gjort noe stort, folk fra forskjellige kanter av verden innenfor et eller annet område. Det var ofte knyttet spenning til denne kveldssamlingen.

sejmout0009 OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En kveld var viet innslag fra de forskjellige landene, og hvilken kreativitet som kom til syne! Det ble sunget, danset, spilt små sketsjer fra daglig liv og historie, og alt dette mens man øvet seg på engelsk som var vårt felles språk, og som mange av deltagerne var svake i.

Den gamle steinerskolen i Adazi, Latvia

Den gamle steinerskolen i Adazi, Latvia

Antall deltagere steg jevnt fra år til år. Det første året i Rijeka var vi 35, og det neste steg det til over 40! Så ble vi invitert til Latvia neste sommer, og vi var fortsatt rundt 40. Derfra gikk turen til Slovenia, og da steg tallet til over 50 for igjen å stige til 70 det neste året. Vi begynte å bli vel mange, syntes noen av oss. Vi begynte også å slippe opp for tema.

Da fant vi på at vi ville gjøre et stort kunstnerisk prosjekt. Det skulle være et dukketeater; vi skulle lage dukkene, bygge en scene, spille musikk, innøve et spill og oppføre det siste kvelden med inviterte gjester. Vi så gjorde! Det skjedde i Ljubljana, og hele familier kom for å se på. En skikkelig happening ble det!

Neste år ville vi skape noe enda større: vi ville iscenesette «keiserens nye klær» av HC Andersen, og alle skulle være med! Det var 77 påmeldte da sommeren kom, og vi skulle være i den lille skolen i Praha som ikke hadde et kjøkken en gang! Puh! Det ble kanskje høydepunktet i denne historien! ALLE var med, hele huset ble tatt i bruk, instrumenter som trommer, fløyter og fiolin ble tatt i bruk, det bølget opp og nedad trappene og endte ute i hagen der armenerne hadde forberedt et herlig måltid på grill. Det var rett og slett et under, det hele. Det ble sene kvelder med mye musikk og dans, og den stortromma vi hadde lånt, lød over hele nabolaget som utgjør en slags landsby i utkanten av Praha.

Trygve instruerer spillet

Trygve instruerer spillet

Godi følger med

Godi følger med

Videre gikk turen til Gödöllö utenfor Budapest i 2010, og der var vi også over 70 mennesker og et lite kjøkken. Da dro vi tilbake til Ljubljana i 2011 og 2012, for det var en av de få skolene som nå kunne huse oss. Der fant kordirigenten på at vi skulle innøve et repertoar og synge det i forskjellige kirker i byen, og det andre året sang vi på broene!

146  148

Det var mye av den samme kjernegruppen som kom igjen og igjen, og som en sa: «Det er ikke så farlig hva tema er, bare vi kan møtes.» En svært verdifull kollegialitet ble bygget opp i disse ukene, og det var en glede å høre fra år til år hvordan klasser hadde reist på besøk til hverandre, kolleger hadde invitert hverandre til feiringer og seminar, og vennskapsbånd ble knyttet på tvers av alle grenser. Det var lærere fra alle deler av skolen fra barnehagen til videregående, og de kom fra Estland, Latvia, Litauen i nord, Polen, Tsjekkia, Romania og Ungarn i Sentral-Europa og Kroatia, Slovenia, Bosnia i sør og enda til fra Armenia kom det en delegasjon! I tillegg var det med noen spredte gjester fra Østerrike, Sveits, Bulgaria, Ukraina og Russland og selvsagt Norge. Det var altså folk fra 15-16 land, og når jeg gjør et løselig overslag, er det omtrent 3-400 mennesker som har vært innom dette som etter noen få år fikk navnet WISS (Waldorf International Summer School), og vi var alle «wissere».

Vår foredragsholder gjennom mange år, David Brierley

Vår foredragsholder gjennom mange år, David Brierley

På et tidspunkt følte jeg at alle ideer var brukt opp. Det hadde gått over 10 år, og jeg ville trekke meg ut. Da sa ungarerne at de ville overta, og i fjor var vi en litt mindre gruppe som var samlet i Vac, en liten by utenfor Budapest. Igjen var det en unik samling med de mest kreative innslag av sang, dans og musikk fra en gjeng utrolig begavede mennesker som nå er blitt erfarne lærere og betraktelig bedre i engelsk!

023   025

Kanskje oppløser WISS seg i nærmeste fremtid, men jeg tror den har gjort nytten for seg i å gi inspirasjon, knytte vennskapsbånd, gi bedre selvfølelse, bryte barrierer både i den enkelte og mellom folk, utslettet en del fordommer og gitt masse pedagogiske ideer og motivasjon for å fortsette å bygge ut steinerskolene i alle disse landene som ikke lenger er «nye land».

020  004

Det har blitt feiret 20 års jubileer for skoler i alle disse landene i de siste årene, og det er helt tydelig at det nå er skolene i øst som kan gi oss i vest inspirasjon.

Steinerskolen i Vac, Ungarn

Steinerskolen i Vac, Ungarn

Dette innlegget ble publisert i Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

8 svar til WISS – seminaret som ikke ville slutte

  1. kari frid sier:

    Supert . Så flott at du har fått til dette her, og ikke minst flittiglise til å skrive.
    Kari

  2. Nikolas sier:

    It is nice (and funny to read it translated by computer translator)! Thank you for WISS!
    Nikolas, the Czech rep.

  3. Inese sier:

    Så gøy!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s