Minnes lysere tider – på utstilling i London


885175_440527239355289_1841549390_o1-682x1024

Så begynte skolen etter ferien. Det var ubegripelig mørkt i dag morges. Da jeg satt på bussen, var det som om vi kjørte i en mørk tunnel. Da lød det noen svake toner fra radioen; det var en engleaktig stemme som så vidt kunne høres i busslarmen og gjennom mørket: «Billie Jean is not my lover!» Jeg smilte for meg selv: minnet om lysere tider steg opp.

cb2-200x200

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Michael Jackson har forandret så mange ting i mitt liv, og jeg har møtt så mange mennesker på grunn av ham.

Noen av de jeg har truffet er den lille gruppen med unge mennesker i London som har startet bladet «Iconic»: Pez, Maya og Sebastian. De er de mest hard core fans man kan tenke seg. og vi har hatt mange fine opplevelser sammen. I mai i fjor arrangerte de en utstillingen med den franske fotografen Christophe Boulmès bilder av MJ som de kalte «Making History» De hadde funnet et lite galleri ikke så langt fra Battersea Power Station. Der skulle de ha en åpning for spesielt inviterte gjester, og de utlyste en konkurranse der man kunne vinne billett til VIP åpningen. Og jeg vant – to billetter! Jippi!

Den franske fotografen Christophe Boulme

Den franske fotografen Christophe Boulme

Siden jeg kunne ta med meg en person, inviterte jeg min gamle elev Andreas, som studerer i England. Det hele skulle finne sted fredag den 10. mai, og så skulle utstillingen være åpen bare den helgen. Det sto på invitasjonen at man burde være «smart» antrukket og at det ikke var lov å ta bilder den første kvelden siden det ville være folk til stede som hadde vært venner og samarbeidspartnere med MJ.

Sebastian, meg, Christophe, Andreas

Sebastian, meg, Christophe, Andreas

Dagen kom, og vi var samlet i det lille galleriet. Det var trangt og hyggelig, og litt spennende. Der var Pez og Maya lett hektiske og Sebastian pent antrukket og deres partnere og venner. Så var det også noen svært offisielt utseende mennesker som jeg fikk hilse på, men som ikke sa meg noe. Etterpå har jeg skjønt at jeg hilste på en av dem som jobbet lengst med Michael med organisering av business og konserter. Men først og fremst var det fotografen selv, Christophe Boulme, en høy og hengslete mann med grått struttende hår og beskjedent smil. Han snakket ikke så godt engelsk, men vi gjorde oss forstått. Ikke minst da vi senere gikk på cafe og satt lenge og snakket.

015  006

Christophe Boulme jobbet med Michael på hans Dangerous tour og har tatt noen av de mest ikoniske bildene derfra. Han har også laget coveret til Stranger in Moscow og har en serie med vidunderlig vakre svart-hvitt bilder fra opptaket av filmen. Da jeg spurte ham om hvordan han og Michael hadde kommunisert, sa han: Med øynene. Vi kunne bare se på hverandre så skjønte vi hva det var snakk om.»

christphe boulme  022

Christophe Boulme hadde vært stor fan før han fikk jobben som fotograf for MJ, og han føler seg fremdeles som en privilegert som fikk samarbeide med denne mannen som han setter svært høyt. Han er like opprørt som oss andre over hvordan media behandlet ham og fortalte at «de ville ikke ha vakre bilder av Michael, de ville bare ha de styggeste, og det fikk de ikke fra meg. Han var jo vakker!» Han vil ikke bruke sin stilling for å tjene penger på Michael derfor gjør han bare slike arrangementer som denne vi var på: spesielt for fans og med inntekten til en organisasjon. Han hadde selv valgt ut en organisasjon som opptrer som klovner på sykehus og sykehjem. Bildene skulle selges på såkalt «stille auksjon». Vi kunne by på dem skriftlig og fikk vite om vi fikk dem da utstillingen var  over på søndag. Fotografen var der helt til slutt og kunne signere bildene for oss. Jeg behøver vel ikke si  at jeg bød på noen bilder?

Iconic nr 12 fikk dette bildet på forsiden

Iconic nr 12 fikk dette bildet på forsiden

Det ble en herlig helg sammen med disse menneskene og disse fantastiske bildene i stort format. Som Andreas sa: «Tenk! Han har arbeidet med Michael Jackson!» Det ga oss et lite innblikk i magien rundt MJ.

009

Noen dager etter at jeg kom hjem fra London kom bildene jeg hadde kjøpt i posten. De henger hos meg nå.

Dette innlegget ble publisert i Fotografer, Michael Jackson. Bokmerk permalenken.

4 svar til Minnes lysere tider – på utstilling i London

  1. Kari Fjeld-Nielsen sier:

    Ja, kjærligheten er noe stort! 🙂
    Hilsen Kari

  2. eivind luthen sier:

    Flott historie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s