Tilbake til hverdagen


Blomster i hverdagen

Blomster i hverdagen

Dette er mitt hundrede bidrag til denne bloggen. Og det har jeg skrevet på to måneder! Plutselig fikk jeg litt prestasjonsangst da dette gikk opp for meg. Hva skal jeg skrive om da? Jeg fant ut at jeg legger de store internasjonale prosjektene litt bort og kommer meg tilbake til hverdagen slik det hele begynte.

Det er vanskelig å komme tilbake til hverdagen etter en juleferie. Jeg tror ikke jeg er den eneste som elsker de lange nettene og dermed har en tendens til å snu alt på hodet. Ingen forventningsfulle ungdommer som sitter parat ved pultene (!) venter deg på morgenen. Byen stilner rundt deg, og det er bare godt. Morgenene er lange og slappe…..

Og så er plutselig vekkerklokka der, og du skjønner ikke hva den lyden er midt på natta. Det er mørkt overalt, heldigvis ikke så kaldt i år. Alt tyder på at det fremdeles er natt, men så hører jeg trafikken utenfor og aner at det er noe(n) som venter på meg i dag.

Når jeg kommer på skolen, er det mørkt, og først ute i det andre friminuttet er det såpass lyst at jeg kan ta et bilde ute i skolegården av denne grå og våte dagen.

010

Men det er oppsummeringstid. Det er slik nå at halvårsvurderingene ikke deles ut til jul, men etter jul, så det er nå de skal skrives. Her må jeg innrømme at selv om det er smertefullt å sette seg ned med et slikt arbeid, har jeg en slags pervers glede av å oppsummere tiden, dvs. lage lister over alt som er blitt gjort. Ja, jeg likte til og med den gamle selvangivelsen som vi måtte skrive! Det var da jeg så hvordan året virkelig hadde vært. Det er imponerende å sette sammen alt man har gjort på ett år. Da blir det så skrekkelig mye! Det som virker så lite i det daglige. Jeg blir alltid: Har jeg gjort alt det?!

Ungdom i arbeid

Ungdom i arbeid

Med halvårsvurderinger er det ikke fullt så oppsummerende, men når man skal skrive for de som går i avgangsklassen, er det litt ekstra spennende. Jeg ser tilbake på det som er gjort og gir en siste formaning om hva som kan gjøres bedre for å trekke seg opp et hakk eller to. Jeg vet jeg ikke kan gjøre jobben for dem, men jeg kan si ifra hva som skal til. Så får jeg bare håpe at de hører på det.

Det er ikke noe som er så frustrerende som å se på unge mennesker som sløser bort sine talenter og krefter. Jeg ser så godt hva som bor i dem, jeg vet hva de kunne ha gjort hvis de bare…. Når de da uteblir fra timene, ikke leverer inn oppgaver eller på annen måte skusler bort sine muligheter, blir jeg oppgitt og svært lei på deres vegne. Det er derfor så utrolig gledelig å se at en ung mann har løftet seg opp etter håret denne høsten, lagt breisida til og gjort sitt beste. Når jeg så kan skrive det i halvårsvurderingen: arbeidet i høst har gjort at du har gått opp et hakk…..

Ungdom i arbeid 2

Ungdom i arbeid 2

Når jeg så kan si til ham: vet du hva, du har faktisk gjort det bedre i høst enn de to årene før, og det er det siste som teller mest! Når jeg kan se at han blir stolt og glad og jeg husker den slabbedasken som for et år siden lå på pulten og nesten ikke klarte å løfte hodet, ja, da blir jeg enda mer overbevist om at et videregående trinn på steinerskolen er usedvanlig viktig. Når jeg ser at vi kan høste fruktene av alt det arbeidet som har vært lagt inn, ja, da blir hverdagen enda mer meningsfull og givende.

Ungdom i arbeid 3

Ungdom i arbeid 3

Jeg kan si enda en gang med hånden på hjertet: læreryrket må være det beste yrket i verden!

Dette innlegget ble publisert i Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s