En overraskende hilsen og et hyggelig besøk


colombian_flag

Rett før jul skrev jeg om vårt første WOW-day prosjekt som ligger i Bogota, Colombia, CES Waldorf. Jeg fortalte at jeg var der på besøk i 2000. Siden den gang har jeg hatt sporadisk kontakt, men svært lite de siste 4-5 årene.

For et par dager siden fikk jeg plutselig en melding fra en dame som fortalte at hun hadde besøkt prosjektet og hadde med en hilsen til meg. Om vi kunne møtes. Hva? Noe så gøy! Jeg måtte straks finne et møtepunkt. I dag møttes vi.

Colombia_map  frutas

Det var to lærere fra Steinerskolen i Asker som hadde vært i Colombia i julen og besøkt prosjektet og truffet Totis.

Totis har arbeidet med sosiale prosjekter  i over 25 år. Hun har vært primus motor for dette stedet siden starten, og nå er hun i begynnelsen av 50-årene.  Midt i sentrum av konflikter, fattigdom, familievold, arbeidsledighet, kidnappinger og kriminalitet har hun stått rakrygget i alle disse årene og gjort en STOR forskjell for mange mennesker. Jeg fikk i dag et håndskrevet brev fra henne, rørende i sin form og sitt innhold.

1071514_10151903582387146_633764682_o

Prosjektet CES Waldorf har en velfungerende barnehage der søsteren til Totis, Berta, har arbeidet fra den ble åpnet for 10 år siden. Der får barna et varmt måltid, de får høre eventyr og historier, de leker i trygge omgivelser, og foreldrene bidrar med det de kan. Selv om de ikke kan betale, må de bidra med fysisk tilstedeværelse, og nå satser de på fedrene som på den måten blir lært opp til å ta mer hensyn og få del i oppdragelsen på en aktiv måte.

I etasjene over barnehagen er det aktivitetsrom for skolebarn, og der får de hjelp til lekser, er med på aktiviteter som håndarbeid, musikk, dans, teater osv. Det er noe de får lite av i skolen.

Jeg fikk i dag høre om alt dette, at det fortsatt er i full gang, men at det også er store utfordringer. Inntektene kommer ikke jevnlig, og når det er som skralest, får ikke lærerne lønn og slutter, så må det læres opp nye, og det blir man temmelig sliten av. Hjelpen kommer ofte fra WOW-day, men det er begrenset hva skolene klarer å samle inn, og det er mange prosjekter å fordele på.

To jenter som selger vafler på fjorårets WOW-day

To jenter som selger vafler på fjorårets WOW-day

Det er i slike øyeblikk man tenker på disse rike og gode mesenene som skulle finnes, en som har så mye penger at han kan sette av noen tusen hver måned, en fast sum som kommer inn hele tiden. Da kan man slappe mer av og gjøre alle de andre tingene som trengs. Slik har vi det i Norge; selv om vi driver en såkalt «privatskole», kommer det 85 % av de løpende utgiftene inn fra staten. Alt annet vi gjør er da de resterende 15 %, og det er overkommelig!

Igjen ønsker jeg så inderlig at jeg kunne gjøre mer. Men nå skal vi se hva vi kan gjøre i fellesskap. De to damene jeg traff i dag, var glødende engasjert for det de hadde sett og har planer for en langsiktig hjelp.

For den som er interessert i å vite mer, er dette deres hjemmeside: http://ceswaldorf.org/web/index.php?Idm=eng

Dette innlegget ble publisert i Steinerskolen, WOW-day. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s