Sterk utstilling

Apartheid betyr «adskillelse». Det er det utstillingen av Ernest Coles bilder handler om. Det var åpning av utstillingen i dag på Preus museum i Horten.

Ernest Cole

Som en av de aller første svarte fotografene i Sør-Afrika har han skildret samfunnet innenfra i sine stemningsbilder med sterk politisk appell. Han var født i 1940 i Pretoria og begynte tidlig å fotografere. Men å få presentert sine bilder i hjemlandet var ganske umulig fordi apartheid politikken ble innført i 1948. Han reiste derfor til USA der han ga ut sin bok «House of Bondage» som ble forbudt i Sør-Afrika. Siden kom han til Sverige der han bodde fra 1969  til 1975. Der ble mange av hans bilder overlatt til Hasselblad Foundation, og det skal vi være glade for, for bare fem år senere, i 1980, reiste han tilbake til New York der han levde hjemløs og døde av kreft i 1990. Han kom aldri tilbake til Sør-Afrika, men levde en trist tilværelse i eksil.

Gutt på skolen

Det er disse bildene fra Hasselblad som nå er blitt til en utstilling som er vist i Sør-Afrika og som nå er kommet til Horten.

 

Det er sterk kost, men vi kjenner det så godt; svarte mennesker som trenger seg sammen på busser og tog, barn som får undervisning til slaveri, gruvearbeidere, fattige barn og benker med «Only Whites» på. Alle disse skiltene som adskilte menneskene, alle disse forordningene og lovene som skulle hindre at mennesker av forskjellig hudfarge skulle møtes.

Fra vårt 2014 synspunkt er det ufattelig, og enda mer ubegripelig er det å tenke på at dette ble innført som offisiell politikk i det samme året som FNs Menneskerettighetserklæring ble underskrevet.

Det er ikke bare i Sør-Afrika myndighetene har forsøkt å skape adskillelse mellom folk. Det er pinlig å tenke på hvordan indianerne har blitt behandlet både i Nord- og Sør-Amerika, hvordan svarte ble diskriminert i USA, hvordan jødene ble behandlet og hvordan romfolket blir behandlet i mange land i dag……listen er lang.

Selv husker jeg hvordan jeg klarte å snike meg inn på et hotell i Sovjet som bare var for russere. Mine russiske venner satt ved vinduet og så ut på et mye flottere hotell og sukket: «Jeg skulle ønske jeg en gang fikk bo på et slikt hotell, men det er bare for utlendinger. Det er reine apartheid her i landet!» Og slik var det: hotell, butikker og restauranter som var for utlendinger der man kunne handle for dollar. Og det i et land der hele politikken liksom skulle være tuftet på likhet!

Det har tatt tid å bli kvitt apartheid, men nå er det på god vei. Ernest Cole skulle ikke få oppleve det. Han døde en uke etter at Mandela ble sluppet fri i 1990.

Nå har vi hans dokumentasjon på den tiden som var, og det er en verdifull påminnelse for oss, ikke minst i et år der vi feirer 200 år for grunnloven vår.

Utstillingen står helt til Juni, så det er god tid til å få se den både en og to ganger. Det er vel verdt det!