Enda et jubileum!


Jeg kom plutselig på det i kveld da jeg satt på bussen: det er 40 år siden jeg begynte å studere russisk i disse dager! Oj! Det var lenge!

Jeg husker jeg vurderte hvilket språk jeg skulle studere etter engelsk. Tysk og fransk hadde blitt maltraktert for meg på skolen, så dem hadde jeg mistet lysten på. Jeg krysset av tre språk i studiekatalogen og kunne ikke bestemme meg: nederlandsk ville jeg lære fordi jeg var så skøyteinteressert på den tiden (!), og jeg ville lære uttalereglene, rumensk krysset jeg også av fordi jeg hadde hørt at det var et av de få språkene som hadde bestemt artikkel på slutten av ordet som på norsk. Det interesserte meg fordi jeg er vel mer enn normalt interessert i grammatikk. Så var det russisk da. Det var jo bare så fremmed at jeg var nysgjerrig, og dessuten visste jeg at det var mye bra litteratur på det språket selv om jeg ikke hadde lest noe av det.

41YWFFdmvlL__SY344_BO1,204,203,200_

Så kom den første timen. Det foregikk i 9.etasje i en av høyblokkene på Blindern. Vi var et lite snes med forventlingsfulle språknerder med nyinnkjøpt Penguin Russian Course. Terje Mathiassen, som skulle være vår lærer, kom inn, og det begynte. Jeg husker følelsen da de første bokstavene ble tegnet å tavlen, og jeg kunne lese et ord med tre bokstaver. Det var som en åpenbaring! Ja, det var bokstavelig talt som om bokstavene åpnet seg, og jeg så inn i en verden med masse nytt og spennende. Jeg var besatt!

UppercaseRussian

Lite ante jeg at dette skulle bli mitt livs skjebne, at jeg skulle lære meg språket så godt at jeg kunne oversette litteratur, ja, selveste Lev Tolstoj! Ikke visste jeg noe om eventyrene som ventet meg bak jernteppet, alle menneskene jeg skulle møte, alle stedene jeg skulle se, alle bøkene jeg skulle lese og alle menneskene jeg selv skulle føre inn i dette språket og denne rike kulturen. Alt det lå inn i fremtiden.

Jeg hadde også noen timer i både nederlandsk og rumensk, men ingen av de språkene kunne komme opp mot russisk i farge og spenning. Det føltes som å være en oppdagelsesreisende som erobret nytt land for hver nye time. Terje Mathiassen var fantastisk! Jeg elsket ham! Han VAR språk! Han håndterte nye former og lyder på en måte som om det var sukkertøy og smattet på dem så man nesten fikk vann i munnen.

a615ae0a5e2116e026a9018b8b2378a7d0184524718593a16f9dff18  30834fc25bfd944e612f52947319ea7001899ea84d465085c27e6af2

Jeg skrev og leste, gjorde alle oppgaver, gjerne flere ganger, og langsomt fikk jeg innsikt i lokativ og instrumentalis, aspekter av verbet og bevegelsesverbenes forstavelser. Alt var nytt, og alt var spennende! Ingen spenningskrim kunne ha tatt opp konkurransen med dette første halvåret med russisk.

Solsjenitsyn i Norge sammen med Victor Sparre

Solsjenitsyn i Norge sammen med Victor Sparre

Jeg leste nok minst åtte timer hver dag det vårsemesteret i 1974. Stolt ble jeg da en av tabloidavisene brukte store russiske bokstaver på forsiden bare noen få uker etter at jeg hadde begynt på russisk, og jeg kunne lese det! Det var Solsjenitsyn som var fratatt sitt sovjetiske pass og kom til Norge for å se om det var et sted å slå seg ned. Velkommen sto det på forsiden av avisen. Jeg kunne ikke tenke meg at alle andre ikke forsto det. Så enkelt som det var!

LB_Moskva_Kreml_163617c

Det halvåret gikk fort, og på sommeren fikk jeg sjansen til å delta i et sommerkurs i Moskva. Vi var hele 30 norske studenter som reiste dit. Det skulle bli mitt første møte med livet bak jernteppet. Det ble en ny og underlig opplevelse for en naiv og lite opplyst ungdom fra Norge som var aller mest opptatt av å ta språket i bruk og øve så mye som mulig.

borscht with beet leaves and nettles 2

Om dette sommerkurset skal vi høre en annen gang. Nå vil jeg bare si at jeg aldri ett sekund har angret på at jeg studerte russisk. Tvert imot jeg er veldig glad for det, og fremdeles den dag i dag, 40 år etter starten, kan jeg ta meg i å tenke at «jeg kan virkelig russisk!» Det er flott! Å kunne fremmede språk er den største gaven jeg kan tenke meg. Det gir uanede muligheter!

Dette innlegget ble publisert i Russland. Bokmerk permalenken.

5 svar til Enda et jubileum!

  1. Renate sier:

    С юбилеем!

  2. Julie Næsheim sier:

    Et fint lite blogginnlegg det der. Det er så rart hvordan det språket og landet kan fascinere så mye! Selv om jeg ikke har noe spesifikt mål med å lære russisk akkurat nå, så klarer jeg ikke legge det fra meg. Jeg må bare høre på radio, lese artikler og bøker, og skrive på russisk til mine russiske venner på facebook 🙂 Det er det nærmeste jeg har kommet å føle et slags kall..

    • Takk, Julie. Fint du holder det ved like i alle fall! Man vet aldri når man får bruk for det! Du må ta deg en tur igjen snart! Det er veldig fint i St. Petersburg nå, helt annerledes enn da vi var der første gang. Deilig bare å gå rundt, folk er hyggelige og blide, og det er lett å komme i snakk. Det gjorde vi hele tida. Veldig bra!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s