Verdens kaldeste sted


Sibir med den transsibirske jernbane

Sibir med den transsibirske jernbane

«Sibir». Bare navnet kan gi kuldegysninger. Det er innbegrepet på kulde, men også forvisning, arbeidsleir, uendelige skoger og tundra.

Jeg ble minnet på Sibir i dag da jeg så en serie bilder fra Jakutsk, verdens kaldeste sted, der hverdagslivet går videre selv i -45 eller til og med – 50 grader. Jeg har hørt historier om hvordan de ikke kan slå av motoren på bilen, for da får de ikke startet den igjen, hvordan de henter isblokker til vann osv.

Foto. Amos Chapple

Foto. Amos Chapple

En gang var jeg på en stor utstilling med kunsthåndverk fra Jakutia, eller Sakha som de kaller det selv. Det er et gigantisk område øst i Sibir, en god del større enn Europa der jakuterne bor. De har utrolige utskjæringer i ben og mammuttenner, forseggjort skinnarbeid og fargesprakende drakter. At det er mulig å leve der er vel for de fleste av oss en gåte.

2086217832_fda61f2b18 1092px-Map_of_Russia_-_Sakha_(Yakutia)_Republic_(2008-03)_svg

Men Sibir er mer enn Jakutia. Det er kanskje for noen av oss først og fremst den transsibirske jernbane. Jeg lurer på om jeg ikke har norgesrekord i reiser med den transsibirske jernbane. Første gang jeg reiste der var i 1976. Da var det på egen hånd med et hjemmesnekra opplegg gjennom Norsk Folkeferie. Turen gikk fra Moskva til Khabarovsk helt i øst. Sommeren etter reiste jeg med en gruppe norske turister to ganger samme veien og fly tilbake. Da falt det seg slik at blant alle de togene som er på vei der hele tiden, havnet jeg på det samme toget andre gangen jeg reiste, og da jeg kom til restaurantvognen, var den samme kelneren der som jeg hadde truffet to uker tidligere. Da han så meg, dånte han nesten: «Hva i all verden gjorde jeg der! Jeg måtte være helt gærn som dro den veien to ganger på en sommer! Ja, kanskje det. Siden har jeg reist to ganger til Mongolia, frem og tilbake, så det skulle bli syv ganger!

IMG_0307

Det er en helt egen følelse å sitte på samme tog i syv døgn og fremdeles være i det samme landet! Da aner man hvordan en russer må kjenne seg: alt er stort for ham, landet er så stort, følelsene er store, gjestfriheten er stor, makten er stor, rikdommen er stor og fattigdommen er stor. Og selv får man et laaangt blikk ved å reise med tog der i landet. Å sitte på et klappsete i korridoren og se ut på det flate landskapet gir deg det spesielle transsibirske blikket som holder øye med horisonten.

1-format43 utne navn 2

Det finnes ingen større ro enn på den transsibirske. Tålmodighet er den største dyd når man reiser i to eller tre døgn bare for å besøke sine foreldres grav, eller man sitter og speider i dagevis for ikke å gå glipp av Baikalsjøen når den dukker opp. Det er så ensformig at det blir spennende!

Og det er varmt i Sibir på sommeren, et innlandsklima som gir hete og klamme dager. Man kjører forbi idylliske landsbyer og gjennom store millionbyer der forurensingen er så stor at man blir grimete i ansiktet, men også gjennom bortimot uberørt natur som bare venter, brede elver med enorme stålkonstruksjoner av noen broer over.

Amurtiger

Amurtiger

Sibir har alt, heter det. Her venter man på fremtiden. Imens kan vi reise der – med tog, – om sommeren. Herlig. God reise!

Dette innlegget ble publisert i Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s