Staraja Ladoga – Russlands eldste by


Mens vi nå holder på med det gamle Russland, kan vi også stoppe litt opp ved denne byen som i dag bare er et veikryss, eller i alle fall bare en landsby, men som for over 1000 år siden var den første bosetning i det som skulle bli en statsdannelse og bli til Russland, det er Staraja Ladoga, eller Gamle Ladoga som det betyr, og ligger rett sør for Ladogasjøen.

Jeg har nevnt stedet før i innlegget om Svetlana, men nå altså om selve stedet.

Staraja Ladoga sett fra den andre siden av elven Volkhov. Vi ser festningstårnet og St. Georgskirken.

Staraja Ladoga sett fra den andre siden av elven Volkhov. Vi ser festningstårnet og St. Georgskirken.

Det er underlig for oss nordmenn å komme dit. Har man reist litt rundt i Russland, er det flaten som er det fremtredende; alt er flatt, og himmelen er stor. Du kan se helt til horisonten nesten overalt hvis ikke det hadde vært for skoger og byer. Men reiser du rett østover fra St. Petersburg, er det lenge sumpete og vått. Langs jernbanelinja er det vann på begge sider om sommeren, og trillioner av mygg! Men når man nærmer seg Staraja Ladoga, bølger landskapet seg i bakkekammer som ligner mer på visse steder i Vestfold.

Tenker man seg da vikingene kom her i annen halvdel av 800-tallet, har de seilt inn i dette myrområdet, oppover Neva elven og til Ladoga sjøen. Der har de slått seg ned i 862, sies det. Der grunnla de den første hovedstaden i Russland. Senere seilte de nedover Volkhov elven til Novgorod som skulle bli den neste hovedstaden og den viktigste byen vest i Russland.

Sofia kirken i Novgorod med Sigtuna porten.

Sofia kirken i Novgorod med Sigtuna porten.

Da mongolene invaderte Russland på 1200-tallet, erobret de område for område i sør, opp forbi Moskva, som ennå var en liten by, og skulle til å ta Novgorod. Men da var det russiske klima på russerne side som så mange ganger i historien, og inntrengerne kjente ikke de lokale forhold. Det var derfor de satte inn fremstøtet mot byen i vårløysa, men da snøen smeltet og tælen tinte, var det uframkommelig, og hestene gikk i til langt oppover bena i den dype søla. Da ga de opp å ta Novgorod. Derfor forble byen fri under hele det 200 år lange «mongoleråket» og utviklet sitt eget, og langt mer demokratiske, statssystem enn resten av Russland som lå under en eneveldig og nådeløs khan.

Båndet til Skandinavia var alltid sterkt. Antagelig var det skandinaver i området allerede på 700-tallet, og da sier Nestorkrøniken at de på et tidspunkt kastet ut inntrengerne (det må være skandinavene), men da ble det kaos i landet: «bror sto opp mot bror, og slekt sto opp mot slekt». De måtte finne en måte å stagge folket på, og da sendte de ut et sendebud «over havet». De hadde med seg en bønn til nordboerne:

«Vårt land er stort og fruktbart, men vi har ingen orden. Kan dere komme og styre oss?»

Da reiste fyrst Rurik og hans brødre over havet og grunnla Russland i Staraja Ladoga i 862. Hvilken historie! Prøv å finne maken i historien. Det var altså svenskene som grunnla Russland, og de kalte landet for Rus’. Det het det helt til Ivan den Grusomme samlet Russland til ett rike med hovedsete i Moskva flere hundre år senere, og navnet på landet ble Rossia.

018

Men hva er så igjen i Staraja Ladoga? Ikke mye. Det er en del av en festning som dateres tilbake til 1200-tallet, men som ble ombygd 400 år senere, og som nå er rekonstruert fordi den ble svært ødelagt under annen verdenskrig. Så er det St. Georgs kirken med sine fresker som går tilbake til midt på 1100-tallet. Det er noen av de få freskene som ikke ble ødelagt av mongolene, så det er en sjelden skatt.

Fresken i St. Georgskirken der ridderen er ubevæpnet og bare stirrer på slangen ved hestens føtter...

Fresken i St. Georgskirken der ridderen er ubevæpnet og bare stirrer på slangen ved hestens føtter…

Så er det også en trekirke som står innenfor festningsmurene, og et stykke unna ligger et kloster som holder på å bli satt i stand.

Men det som gjør stedet så gjenkjennelig for oss nordmenn, er landskapet. Særlig merker man det når man står ved St. Georgskirken og ser utover og oppover elven som bukter seg rett under en. Da ser man et bølgende landskap og haug på haug oppover elveløpet. Det er tydelig gravhauger, og en blir minnet om Oseberghaugen eller andre gravhauger i Vestfold. ikke rart vikingene slo seg ned her!

Foto: Jan Tomas Espedal

Foto: Jan Tomas Espedal

En gang jeg kom til Staraja Ladoga, hadde jeg med en hel gruppe pensjonister fra Norge i en buss. Vi hadde bestilt guide og kom frem til inngangen til festningen der vi spurte i billettkontoret etter guiden, men han var ikke kommet. Vi ventet og ventet, og måtte til slutt be billettluka finne ut hva som hadde skjedd, så de ringte hjem til ham. Jo, han skulle komme snart……..

Det gikk enda noen minutter, så dukket det opp en kar, men hva var det? Han så ut som et medlem av en motorsykkelgjeng; svarte skinnbukser, tørkle rundt hodet, og det var tydelig han kom rett fra senga og hadde tatt seg en fest dagen før. Det luktet umiskjennelig fyll og hvitløk lang vei, øynene var smale og stemmen ru. Jeg ble unektelig litt spissmunnet.

Men da ble vi klar over hva uttrykket «du skal ikke skue hunden på hårene» betyr, for han begynte omvisningen, og fra da av glemte vi hans utseende. Han minnet oss på historier fra Snorre som flere av oss ikke en gang hadde hørt, ramset opp norske vikingkonger, drysset ut årstall med den største selvfølge og resiterte enda til på gammelnorsk! Jeg ble helt målløs.

LadogaKrepost

Bare en brøkdel av området er utgravd, og det er arkeologiske utgravninger hver sommer som man kan melde seg på som en sommerleir. For meg er det ufattelig at ikke flere norske vikinginteresserte er engasjert i dette området. Her ligger helt sikkert spennende skatter begravd, og jeg er helt sikker på at det fortsatt er mye vi ikke vet om forbindelsen mellom Russland og Skandinavia, men som vi kan finne ut ved å fokusere på dette området.

Vi vil gjøre Vestfold til det fremste vikingfylket, så kom dere ut til Staraja Ladoga, ta med graveredskap og gyv på! Vi vil vite hvordan denne historien var! Vi har en felles kulturarv å grave frem!

_wsb_354x219_elizar_staraja_ladoga1

Dette innlegget ble publisert i Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s