En kveld midt i historien

Noen ganger kan jeg kjenne at jeg virkelig er en av de heldige som får oppleve akkurat dette. Slik har det vært i kveld.

Rune Gerhardsen etter foredraget i kveld.

Vår utmerkede russiske forening, Zazjigalka, hadde invitert Rune Gerhardsen til å komme og holde foredrag om sin far og Sovjetunionen. Det gjorde han i Mariakapellet her i Tønsberg.

Da han begynte å fortelle, var det som om han geleidet oss inn i et historisk rom. Til tider var det som om vi fikk del av Historien. Den nærheten til historien som han har ved å ha vært sønn av statsministeren i Norge gjennom så mange år, er ikke ofte å møte. Når han i tillegg er en så begavet historieforteller, er det bare en opplevelse å få være med på.

Jeg husker en av mine elever sa en gang at i mine historietimer var det som om de var med på det som skjedde. Akkurat slik følte jeg det i kveld. Rune Gerhardsen fortalte så levende og så selvopplevd at det var som om vi var til stede da Einar Gerhardsen som 20-åring hørte Lenin tale i Kreml, eller viste Khrustsjov rundt i den fattigste delen av Oslo, eller da han lurte verten på en stor middag i Georgia til å tro at han drakk vodka mens han faktisk drakk limonade.

Foto: Børretzen/Storløkken Aktuell/Scanpix

Det var riktig kostelig å høre ham fortelle om farens besøk i Moskva i 1955 og Khrustsjovs gjenbesøk i Norge nesten ti år senere, teselskapene med KGB folk hjemme i leiligheten på Tøyen og besøket i arkivet i Moskva i fjor der han fant 1000 sider om foreldrene sine.

Det er på samme måten når man leser boken hans «Du er faren min likevel?» Der beskriver han 50-tallet på en måte som vi som har opplevd det, men kanskje trodde vi hadde glemt det, blir minnet på hvordan det var. Det gikk også opp for meg gjennom den boken hvor viktig Einar Gerhardsen som person har vært for utviklingen av Norge gjennom årene etter krigen og helt ut til inn på 60-tallet. Det er riktig rørende å lese om hans nøysomhet og «alminnelighet» i en tid der alle skulle være like, da hjemmets fred og ro var «hellig» og da foreldrene alltid hadde det siste ordet. Det var også en tid da man hadde tid uansett hvor travelt liv man hadde. Ja, selv statsministeren hadde tid til å ta ordentlig farvel med sønnen hver morgen før han gikk på jobben. Det virker ganske så idyllisk sett fra 2014-livets stress og tidsklemme.

Foto: Erik Thorberg/NTB Scanpix

Dette var kort sagt en stor opplevelse, og jeg kjente virkelig at jeg er en av de heldige som får ta del i en slik titt rett inn i historien, ja, jeg kjente historiens vinger suse med direkte kontakt helt til 1920-talelt og frem til i dag. Det var en særskilt kveld. Takk til Rune Gerhardsen for denne tidsreisen.

Rune Gerhardsen og Arkadiev, bamsen han fikk fra den russiske ambassade som barn