På turistmarked i St. Petersburg


Det er nesten alltid morsomt å snakke med damene som passer på skattene i Eremitasjen eller i Russkij Muzej i St. Petersburg. De snakker ikke av seg selv, og ser ut som om de halvsover der de sitter på sine velplasserte stoler for å passe på at ingen kommer for nær kunstskattene. Spør man dem imidlertid om noe, har de alltid noen interessante fortellinger å komme med om bildet eller interiøret eller tsarfamilien som holdt til der i urtiden. Det er innsikt som ikke står i en guidebok.

repin75

En gang fikk jeg en beskrivelse av personene i Repins bilde «Brev til Sultanen» som jeg aldri glemmer. Det var ikke bare at hun viste meg hvordan blikkene i bildet henger sammen, men også hvem kunstneren hadde brukt som modell for de forskjellige figurene. Den historien har jeg brukt flere ganger når jeg har hatt med elever hit. Dessuten er det et av de morsomste og mest innholdsrike bilder man kan tenke seg. Jeg har tilbrakt timer foran det, og det er like gøy hver gang.

Men nå skulle jeg fortelle om noen andre som det også er morsomt å snakke med i St. Petersburg.

St-Petersburg-Church-of-Blood

Ikke langt fra «Kirken på Blodet» (Spas na krovi) ligger byens største turistmarked. Mange vil hevde at det er en skikkelig turistfelle. Kanskje det. Når jeg er der, pleier jeg alltid å innlede en samtale med noen av dem som står i bodene. Jeg har fått en innføring i russiske eventyr en gang, slik som de ble fremstilt på en usedvanlig forseggjort matrjosjka med forskjellige eventyrmotiver på hver dukke. Jeg har blitt innført i geitullens utmerkede egenskaper av en annen, forklart de blomstrede ullsjalenes forskjellige mønstre, hvor de kommer fra hvilke høytider de skal brukes til, og jeg får gjerne en god pris når jeg vanligvis årlig handler en anselig mengde strikkesjal i alle regnbuens farger av en og samme dame.

6454_grandtour01-190x190

En gang jeg var på dette markedet sammen med et par norske ungdommer, kom vi i snakk med en ung dame som så ut som om hun var sminket og kledd for nattklubb. Det var sommer og ganske varmt. Jeg har også vært der på høsten når isvinden begynner å komme, så mitt spørsmål til damen var hvordan det egentlig var å stå der i all slags vær.

2

Hun ble ganske alvorlig da hun begynte på svaret sitt. Hun pekte bort på kirken med alle de fargesprakende kuplene og begynte: «Det er ganske spesielt å stå her. Vi er heldige som får lov til det, for dette er et svært spesielt sted.» Igjen henvendte hun vår oppmerksomhet mot denne merkelige kirken som er som klippet ut av et Disneyeventyr. Den er for noen av oss litt for mye av det gode, overdådig på alle måter.

Hun fortsatte: «Det var her vår tsar Aleksander den andre ble drept,» hun ble blank i øynene og gjorde korsets tegn, «der inne er det et sted der du kan se brolegningen fra 1881, akkurat der han ble drept. Det var der han blandet sitt blid med den russiske jord. Det er for oss et hellig sted,» avsluttet hun sin utlegning.

Vi hadde fulgt nøye med i hennes «fortelling» og så at dette ikke var noe hun liret av seg. Det var dyptfølt. Vi så på hverandre og takket henne for det hun hadde fortalt oss.

pomordagene2

Litt skamfulle trakk vi oss litt bort og ble stående i stillhet en stund. «Oj! Det var sterkt!» var det en som sa. Vi så igjen på hverandre og skjønte at vi alle hadde tenkt vårt om den jenta før hun begynte å snakke: «Ei jålete dokke uten særlig dyp bunn», kunne man vel si at vår fordom hadde vært. Vi var skjønt enige om at vi følte oss litt fordomsfulle. Nok en gang ble vi minnet om sannheten i uttrykket «Du skal ikke skue hunden på hårene». Det var en god lærepenge.

Det er de underligste ting man kan få greie på når man snakker med folk man møter!

Dette innlegget ble publisert i Russland. Bokmerk permalenken.

2 svar til På turistmarked i St. Petersburg

  1. Svetlana Nygaard sier:

    Det var veldig interessant å lese.
    Har gamle minner med det bildet av Ilya Repin siden «Zaporozhye-kosakkernes brev til den tyrkiske sultanen», siden Zaporozhye er byen jeg vokste opp i 🙂 Vi lærte mye om historien og karakterene bak det bildet på skolen.
    http://da.wikipedia.org/wiki/Zaporozje-kosakkernes_brev_til_den_tyrkiske_sultan
    Temaet om Zaporozhye-kosakker var ganske populært i russisk kultur. F.eks. Gogol skrev en berøm novelle «Taras Bulba» om kosakkene fra Zaporozhskaya Sech (Zaporiz’ka Sich på ukrainsk) som var et ganske unikt samfunn med et av de første demokratisystemene.
    Selve brevet er et svar på ultimatum fra osmanske sultanen Mehmed IV. Brevet er fullt av masse banneord og morsomme fornærmende navn de kaller sultanen på. Derfor alle kosakkene på bildet ler. Tror de hadde det ganske gøy å fortelle tyrkiske sultanen hva de synes om han og hans ultimatum 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s