Becketts verden


Det er veldig mange år siden jeg så det første gang. Det var på Det Norske Teatret, og det var Bjarne Andersen og Tom Tellefsen som spilte Estragon og Vladimir. Jeg snakker selvfølgelig om «Mens vi venter på Godot» av Samuel Beckett. Det var en skjellsettende opplevelse. Det tragikomiske var sublimt, og skuespillerne var som skåret ut til rollene sine.

Tom Tellefsen og Bjarne Andersen som Vladimir og Estragon

Tom Tellefsen og Bjarne Andersen som Vladimir og Estragon

Senere leste jeg om hvordan disse skuespillerne hadde hatt et nært samarbeid med Beckett og fikk spille hans skuespill som noen av de første i verden. Det må ha vært svært spesielt: få komme helt inn i Becketts verden, snakke direkte med ham og få instrukser rett fra mannen selv. De fikk på den måten litt del i hans indre verden, og den må ha vært stor og rommet mye. Han sier selv at det var noen ganger som om han skrev i transe. En gang han leste spillet over 40 år etter at han skrev det, som 80-åring, utbrøt han plutselig: «it’s a hell of a good play!»

samuel_beckett_quote_2

Ja, det er sikkert! Det har blitt vist om og om igjen på scenen, og nå om dagen leser vi det i 3.vg. på Steinerskolen i Vestfold. Til og med dagens 18-åringer kan fryde seg over den absurde dialogen mellom Vladimir og Estragon. Det er noe tidløst og allment menneskelig som griper oss og sier oss noe om Livet.

Toralv Maurstad og Espen Skjønberg som Vladimir og Estragon

Toralv Maurstad og Espen Skjønberg som Vladimir og Estragon

Den svenske teatermannen Jan Jönson har et livslangt forhold til Godot. Jeg har vært så heldig å høre ham fortelle om det to ganger. Sist var i Oslo for tre år siden. Da fortalte han på Hovedøya. Vi satt som fjetret i alle de tre timene han holdt på.

Jan Jönson forteller

Jan Jönson forteller

Vi hørte om hvordan han kom til fengselet i Kumla og begynte å innstudere spillet med de innsatte der. Hvordan de reagerte med å si at «Dette er ikke et skuespill, det er min dagbok.» Hvordan han fikk sin drøm oppfylt ved å møte Beckett i Paris. Da var han så nervøs at han målte opp tiden det tok å gå fra hotellet til møtestedet tre dager på forhånd.

toptack

Da de endelig møttes, var det et hjertelig møte, og da Beckett hørte at kriminalvården ikke hadde råd til å betale for rettighetene for hele spillet, skrev han ut en erklæring på en serviett fra nabobordet som ga Jönson rettighetene uten vederlag. Han tok den med hjem og innstuderte hele spillet med de innsatte, og de fikk enda til lov å reise på turne med det! Da skjedde det uforutsette: alle fangene, foruten Pozzo, rømte!

presslopsedel

Da Jönson fortalte dette til Beckett, fikk han latterkrampe og lo i to dager! Han utbrøt: «Det er det beste som har skjedd med mitt spill!»

samuel-beckett

Beckett døde i 1989 og fikk ikke oppleve at Jönson tok med seg spillet til det beryktede fengselet San Quentin i USA. Der spilte han det med fanger som hadde sittet årevis i fengsel og ikke hadde noen fremtidsutsikter. De ble også grepet av denne merkelige dialogen som på en måte har hverken hode eller hale. Fra første replikk var det noen som bemerket: «Dette er mitt liv!»

Den underligste hendelsen er når den sky mannen som ikke snakket, endelig våger seg inn til gruppen som leser skuespillet, rekker ut hånden til Jönson og sier: «La meg spille Pozzo. Lær meg å uttrykke meg og gi meg mitt liv tilbake.» Mannen ble kalt Spoon Jackson og satt på livstid.

Jan Jönsons fortelling på CD: Stunder av verklighet.

Jan Jönsons fortelling på CD: Stunder av verklighet.

Slik har Becketts verden fylt mange mennesker både innenfor og utenfor murene. Kan vi være annet enn takknemlige overfor Samuel Beckett som med sin meningsløse dialog på scenen har gitt mening til så mange liv?

Dette innlegget ble publisert i Bøker, De som vil noe mer, Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

2 svar til Becketts verden

  1. Nå synes jeg du fortjener en kommentar, og det skal jeg gjerne gi deg. Du har skrevet om personer som har gitt glede og kjærligheten til andre mennesker. Og det er vel så bra. Men ikke glem at du er en av dem. Du har gitt elever håp og troen på seg selv igjennom årene du har jobbet som lærer. Jeg er stolt av å gå på Steinerskolen når vi har lærere som bryr seg om elevene og tar godt vare på dem, slik som deg. Så jeg vil gjerne vise min takknemlighet for den jobben du gjør! Tusen takk.
    Med vennlig hilsen Fabian.
    Ps: fortsett å skriv innlegg, det er gøy å lese! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s