Sportsidioten


Jeg kommer fra en sportsgal familie. Det er derfor jeg følger med på OL. Jeg har det i blodet. Til tross for at jeg synes det er gått alt for langt, at toppidrett ikke lenger er sunt, at så mange doper seg, at IOC er noen pamper som skor seg på dette, og at pengebruken i det hele tatt er motbydelig.

Kuppern i kjent stil.

Kuppern i kjent stil.

Mitt første bevisste OL var i 1960. Det var på et sted med det flotte navnet Squaw Valley, og jeg ante ikke hvor det var, for jeg var bare syv år. Men jeg husker veldig godt at Kuppern vant 10.000 meter på den fantastiske tiden 15.46.6.

1960-squaw-valley-olympics-primary-logo-primary

To år etter fikk jeg være med på mitt første skøyteløp på Tønsberg stadion. Det regnet, og mamma skrek og ropte så fælt at jeg ble flau. Veiene var såpeglatte, så vi havnet nesten i grøfta på hjemveien, men vi var glade og lykkelig – og hese – for vi hadde sett dem alle sammen «live».

Så kom VM i Sapporo i 1963. Det hadde vært reine «skøyterevolusjonen» i Norge; hele laget var i verdenstoppen, og vi kunne bare ikke tape det mesterskapet etter en knusende seier i landskampen mot Sovjet rett før.

Jonny Nilsson var ikke godt likt i Norge

Jonny Nilsson var ikke godt likt i Norge

Det er stor tidsforskjell mellom Norge og Japan, og løpene gikk på natta norsk tid. Den søndagsmorgen sto jeg opp grytidlig og satte på radioen  Da sa Knut Bjørnsen at han ville si hvem som hadde vunnet, så de som ikke ville høre kunne slå av og så få løpene i opptak etterpå. Jeg klarte ikke å la være å høre på, jeg var så spent som en fiolinstreng, og da kom det «Denne svensken» Jonny Nilsson hadde kommet som en komet og slått alle! «Nei!» ropte jeg og løp opp trappa, men snublet i befippelsen og dundret nedover alle trinnene og ble liggende i bånn og skrike. Mamma kom settende og lurte på hva som hadde skjedd, og jeg bare ropte «Han vant!» Det var reine landesorgen etter det mesterskapet.

Sovjetisk frimerke i anledning OL i Innsbruck

Sovjetisk frimerke i anledning OL i Innsbruck

I OL i Innsbruck i 1964 klarte «denne svensken» igjen å snyte oss for gullet på 10.000 meter. Men da Kuppern vant 5000 meter, bakte mamma kake med «Heia Kuppern» på. Sovjet vant medaljekampen med Norge på tredje plass. Den gang var det bare 36 nasjoner med, og de konkurrerte i 34 øvelser. Verden var ennå enkel og uskyldig.

imagesFILKHAP2   Innsbruck_1964C_900px

Etter store mesterskap og OL var det om å gjøre å få tak i alle avisene. En gang sparket jeg opp til Tjøme sentrum for å kjøpe avisene på mandag siden jeg ikke kunne få tak i dem ute på Hvasser der jeg bodde. Det var omtrent 7 km hver vei – i snøvær. Det var nemlig ikke spøk dette. Jeg klippet sirlig ut alle bildene og limte dem inn i store bøker. Jeg har dem ennå.

Fred Anton Maier

Fred Anton Maier

Mitt siste store OL var i 1968 i Grenoble. Da var det Fred Anton Maier som var stjerna, og han var jo fra Tønsberg! I mellomtiden hadde jeg vært på alle de skøyteløp som var innen rekkevidde, dvs. foruten Tønsberg, Oslo og Gøteborg. De pengene jeg tjente på sommeren gikk til å dekke reisene.

Norge slo Sovjet!

Norge slo Sovjet!

Da studier og utenlandsreiser begynte, ble en del av sportsinteressen dempet, og jeg ble mer bevisst på hva som foregikk. Det var andre ting som var viktigere! Jeg ble etter hvert anti fordi jeg var i et miljø som ikke var sportsinteressert i det hele tatt. Jeg husker jeg leste boken «Ringenes herrer» som handler om IOC og alt de har stelt i stand gjennom tidene. Det var så sjokkerende å lese om juks og fanteri at jeg bestemte meg for ikke å ha noe med dette å gjøre mer. Og det ser jeg absolutt fornuften i.

Men så er det denne spennende konkurranse da! Jeg må innrømme at det er gøy å se når de kniver om å komme først i mål selv om skøyteløperne ikke klarer å fenge meg lenger. Der er det bare hollendere, så det er ikke spennende. Men altså, med alle verdens forbehold om «unfair play», pampevelde og prestisjeprosjekter som går over all fornuft, så følger jeg med. Jeg skulle ønske at de kunne begynne på nytt, komme med på et «spiselig» nivå, men hvordan skulle det gå til? Verden ellers har jo også gått av hengslene, så vi bare ruller med inntil videre…….

Dette innlegget ble publisert i Hvasser, Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s