Gode naboer.


Det var en ny spennende kveld i Zazjigalkas regi. Professor Jens Petter Nielsen kom fra Tromsø for å snakke om «Harde og myke grenser mot Russland. Det asymmetriske naboskap Norge – Russland fra 1814 – 2014.

fig7-2

Det er ikke mange som vet at den norsk-russiske grensen ble trukket i 1826, at den ble til norsk fordel ikke minst pga. Karl Johans gode forhold til Aleksander I. Når man ser på den underlige utbulingen mot øst der i nord, fikk vi den delen fordi nordmennene var vant til å hente ved der og ville så gjerne fortsette med det (!). Den lille svingen inn mot vest fikk russerne gjennom fordi der ligger en russisk-ortodoks kirke som det var viktig for dem å ha i sitt land. Slik ble det en ta-og-gi situasjon som ble til fordel for begge.

3-grenseskilt-bredde

Interessant var det å høre om Mikhail Orlov som kom til Christiania i 1814 og støttet grunnloven. Han hadde vært i Frankrike og var influert av revolusjonen. Deler av den tok han forresten med seg til Russland der han ble en av dekabristene som gjorde opprør mot den nye tsar Nikolaj I i 1825. Selv om mange av dekabristene ble henrettet og sendt til Sibir, klarte Orlov seg pga. sine gode forbindelser til tsaren. Innflytelsen fra Frankrike og Norge som hadde fått så demokratiske grunnlover, nådde ikke til myndighetene i Russland. Det var fint at andre fikk en grunnlov, men ikke Russland. Njet, spasibo!

Pomorskuter i Vardø havn

Pomorskuter i Vardø havn

Vi fikk også høre om pomorhandelen som foregikk på kysten helt frem til revolusjonen, det spesielle språket som de utviklet for å kunne handle, og det felles utbytte som de fikk da nordmennene kunne handle mel fra russerne og russerne fikk fisk fra nordmennene i sommersesongen som ellers var død.

Slik har det gode naboskap vært i hundrevis av år frem til 1917 da det hele ble brutt. Det er trist å tenke på hvordan alt ble stengt og lukket for de gode naboer i 74 år helt frem til 1991. Etter det har grensene igjen åpnet seg, og grenseboervisumet som er innført, omfatter mange tusen mennesker på begge sider av grensen, men flest på russisk side. Det vil si at de som bor opp til 30 km fra grensen kan reise fritt til hverandre og ferdes i det området. Det har skapt mange gode relasjoner og gjenopptak av de gamle forbindelsene fra før revolusjonen.

Energisamarbeid i grenseland

Energisamarbeid i grenseland

Det er samarbeid på mange plan, både kulturelt, sosial, økonomisk og politisk. Også grensen i havet, den såkalte «delelinjen», ble de til slutt enige om for tre år siden etter 40 års forhandlinger. Det ble også en gunstig avtale for Norge.

Avtalen er i havn

Avtalen er i havn

Alt dette hørte vi på i kveld med lun humor og STOR innsikt. Det er så lite kjent for oss her i sør at det er en skam. Det var derfor veldig hyggelig at det var fullt hus. Da har i alle fall de 35 som var der i kveld fått denne kunnskapen. Slik er vi med på å spre kunnskap om forholdet til Russland som er godt skjult for de fleste. Det er en svært god motvekt til alt det som står i avisene, som nesten alltid har en liten brodd i seg om «disse russerne».

En av tilhørerne som nå har vært på noen av Zazjigalkas arrangementer, sa etterpå: «Dette er den beste allmenndannende forening i Tønsberg!» Det er jo akkurat det vi vil være!

Dette innlegget ble publisert i Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s