Også en innspurt


Mens skiløpere og skøyteløpere spurter i løyper og på bane, er det andre som er opptatt av sin egen innspurt. For vår del er det snakk om innspurten på årsoppgaven.

Elevene i 3.vg. nærmer seg nå ferdigstillelse av den oppgaven som de har levd med i et helt år. I mars i fjor skrev de under på en kontrakt der det sto en tittel til en oppgave og navnet på en veileder som skulle følge dem hele året. Siden da har denne oppgaven hengt over dem og pustet dem i nakken i all slags vær.

"Klokka er to, og jeg har bare skrevet sju linjer!"

«Klokka er to, og jeg har bare skrevet sju linjer!»

Langsomt har det blitt skrevet noen sider, tatt noen samtaler, gjort noen intervjuer og tatt noen bilder. «Det går greit», har vært det gjentatte svaret fra de fleste av ungdommene når de er blitt spurt om hvordan det går. Så da gjør det vel det.

Nå er det innlevering om litt over to uker, og da blir det plutselig som om året bare forsvant! Aldri har et år gått så fort. I dag var siste studiedagen for hele klassen. Men noen valgte å komme på skolen likevel. Der satt vi da bak hver vår maskin og så inn i en skjerm.

En holdt på med forordet og syntes det var fryktelig vanskelig å si noe vettugt. «Det ser helt teit ut uansett hva jeg skriver, ser ut som en liten unge har skrevet det», klagde en av dem. «Klokka er to, og jeg har bare skrevet syv linjer!» Ja, det var ikke mye. Da bestemte jeg meg for å pushe ham gjennom nåløyet. Det ble ikke akkurat noe totalt gjennomslag, men noe løsnet litt.

Nå er det snart innlevering.

Nå er det snart innlevering.

En annen klaget over at det tok så lang tid å finne kildene. Ja, sånn går det når du ikke har skrevet dem ned fra begynnelsen. Nå må man lete, og DET TAR TID! Da han så gjennom det han hadde skrevet for noen måneder siden, kunne han ikke skjønne hvor han hadde vært og måtte rette opp, og det tar også tid! Slik gikk dagen.

Tredjemann lurte på om han ville bestå hvis han hadde litt færre sider enn nødvendig. Tja, si det. Er det verdt å prøve? Hvorfor ikke heller føye til de 3-4 sidene som skal til?

001

Spenningen stiger når målstreken snart dukker opp rett der framme. Men det er herlig å se at ungdommen anstrenger seg skikkelig, svetter litt og møter seg selv etter et år i samliv med årsoppgaven. Det er en temmelig annerledes prosess enn å sitte i en svett gymsal og prøves i et fag der alt avhenger av denne ene dagen. Hos oss har de et år å gjøre på, så da kan man ikke skylde på «dagsformen».

Dette innlegget ble publisert i Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s