Det er ikke noe som varmer et hjerte mer enn å se neste generasjon voks opp og finner sin vei. I dag hadde vi et veldig hyggelig besøk på skolen av en tidligere elev som ga oss en stor gave.
Karlis Neimanis gikk på skolen vår i fem år mens hans familie bodde i Norge. Da reiste de tilbake til hjemlandet sitt, Latvia der foreldrene startet en landsby for utviklingshemmede. Karlis gikk på teaterskole og ble skuespiller mens hans yngre søster kom tilbake til Norge for å gå videregående hos oss.
Karlis er ansatt ved Valmiera teater der han har spilt mange forskjellige roller, har sunget Marius i Les Miserables i Riga og er nå med i en TV serie som har spilt sine første 40 episoder og skal begynne på en ny sesong fordi den er så godt mottatt. Han har altså rukket å gjøre en hel del siden han gikk hos oss.
Denne uken har han sammen med sangerinnen Inguna Svane og pianist og komponist Emils Zilberts holdt en rekke konserter i Norge, og i dag kom de til oss. Inguna er sanglærer og har selv en praktfull stemme, og Emils er kjent komponist og musiker i Latvia der han har laget musikk til et 20-talls skuespill, spiller trommer i et band og er utdannet klarinettist. Det er altså svært habile musikere Karlis hadde fått med seg.
De fremførte et knippe sanger fra musicalene Les Miserables og Phantom of the opera og la på et par latviske sanger og avsluttet med to fengende sanger fra My Fair Lady og Fiddler on the roof.
Å se vår «gamle» elev stå fjellstøtt på scenen, fritt fortelle morsomme episoder og så synge den ene perlen etter den andre, er en så usigelig glede at det virker langt inn i de indre organer. Det var tydelig at det var sterkt for ham også å være tilbake på et sted der han har nesten alle sine barndomsminner fra. Vi ble rørt både på den ene og den andre siden av scenen.
Til alle dere «gamle» elever som leser dette, vil jeg gjerne si at vi setter stor pris på å få besøk, og hvis dere vil bidra med noe, er vi veldig glade. Takk.
Ja, det var hyggelig å treffe igjen Karlis, som også besøkte oss her på Kristoffertunet på tirsdag. Synd at så mange var borte på Fjellheimen.
Det er bevegende å se hva som kjer med mennesker.
Så koselig!!