Mannen i garderoben


Russian_museam

Det første stedet jeg tar med folk til i St. Petersburg, er Det Russiske Museet (Russkij Muzej). Der får man et tverrsnitt av russisk kunst gjennom århundrene og samtidig et glimt inn i historien gjennom folkelivsskildringer, portretter og religiøse motiver. Det er en unik samling og kan bare sammenlignes med Tretjakov Galleriet i Moskva.

AS-Pushkin-pered-vkhodom

Man kommer til museet via Kunstplassen der Pusjkin står i positur og formelig viser oss alle kunstartene som omkranser ham: Filharmoniens store sal, Mikhailovskij teatret for opera og ballett, Etnografisk museum, Hotell Europa og Det Russiske museum. Det er et særs velkomponert ensemble av bygninger som imponerer stort.

Så går man inn gjennom den mektige smijernsporten og ned i kjelleren til en labyrint av garderober.

Det minner meg på en hendelse for mange år siden som fant sted akkurat her i garderoben. Jeg kom til museet en vinterdag i min slitte tredjegenerasjons liksom-persianerjakke. Den var så tynnslitt at den ga lite varme, men jeg var veldig glad i den og tviholdt på den så lenge jeg kunne. Lommene var hullete, ermene var slitte, knapper manglet og hempen i nakken var røket.

Min gamle jakke så omtrent slik ut, men den var ikke ekte og betraktelig mer slitt

Min gamle jakke så omtrent slik ut, men den var ikke ekte og betraktelig mer slitt

Jeg visste hvor stolte noen av garderobevaktene kan være i Russland og grudde meg litt for å levere inn denne sørgelige jakken.

Det var en mann bak skranken, og jeg tak av meg jakken, la skjerf og hansker pent inni ermet og ga den til ham. Han tok klesvant tak i nakken for å finne hempen, men den var jo røket! Da kom tordenværet: hva slag menneske jeg kunne være som ikke holdt orden på klærne mine! Tilby ham, en stolt garderobevakt en slik jakke! Han formelig fnøs og slengte ordene ut. Jeg sto med lutede skuldre og tok imot kjeften som et lite barn. Ja, det var litt flaut. Jeg kunne jo i alle fall ha fikset den hempen! Nå måtte han henge opp jakken etter kragen som allerede var så råtten at den lett kunne spjære.

Trappa opp til andre etasje med Aleksander III speidende utover. Det var han som åpnet museet på 1890-tallet

Trappa opp til andre etasje med Aleksander III speidende utover. Det var han som åpnet museet på 1890-tallet

Jeg kom meg ut av situasjonen og fikk fortsette inn i museet. Der spankulerte jeg rundt en god stund. Jeg var jo ikke veldig opptatt av å komme tilbake til garderobevakten.

russian-museum3

Museet er så fint at jeg nesten glemte jakken etter en stund. Jeg begynte som vanlig med ikonene i andre etasje, satt lenge ved Aivazovskijs bilder av havet i all slags vær, studerte Ivanovs bilde der Kristus viser seg for folket, lo litt av jegerne som forteller hverandre om sitt jaktutbytte,  beundret Pramdragerne og Brevet til Sultanen av Repin. Salene med sine praktfulle tak og gulv og skulpturene av tsarer og kunstnere hører også med i samlingen.

58346_320 russkiy_muzey_sankt-peterburg_foto_39

Jeg hadde vært i begge etasjer og sto igjen i bunnen av den store trappen. Da kom jeg på jakken i garderoben og stålsatte meg for en ny runde med utskjelling.

Vel framme ved den riktige garderoben kjente jeg igjen mannen. Han så roligere ut, og jeg leverte mitt nummerskilt. Han fortrakk ikke en mine, men gikk rett bort til knaggen der jakken min hang, tok den ned og rakte den til meg. Jeg brettet den ut, og da så jeg det: HEMPEN VAR SYDD PÅ!

Hadde jeg ikke følt meg flau før, var jeg det i hvert fall nå. Jeg takket det beste jeg kunne og ville gi ham en liten belønning. Men da stoppet han meg. Man har da stolthet! Han fikk sagt noe om å ta vare på tingene sine, mye mildere i stemmen nå, men han hadde klart å ramme meg. Jeg hadde fått en lærepenge. Moralen er ikke bare at man skal ta være på tingene sine, men også at man skal vise respekt for andres arbeid. Maken til yrkesstolthet har jeg sjelden sett. Det har lært meg noe. Takk til garderobevakten i Russkij Muzej for den skoletimen!

Og tilbake til Pusjkin - litt klokere

Og tilbake til Pusjkin – litt klokere

Dette innlegget ble publisert i Russland. Bokmerk permalenken.

1 svar til Mannen i garderoben

  1. Inese sier:

    Ja, noen kan bli sikkelig fornærmet hvis man tilbyr dem belønning for noe de har hjulpet til og gjort av hele sitt hjerte…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s