Med armen rundt Lenin


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var ikke en offentlig bygning i Sovjet som ikke hadde en Leninstatue eller byste eller i hvert fall et bilde. Da jeg kom til Moskva for første gang, hadde Brezjnev sittet ved makten i ti år, og det var over ti år til Gorbatsjov skulle bringe inn glasnost og perestrojka.

156646502_-russian-ussr-porcelain-bisque-lfz-figurine-bust-  bust-of-lenin

Vi var en stor gruppe norske studenter som skulle på sommerkurs i russisk, og vi bodde alle sammen på et studenthjem i utkanten av hovedstaden. Det var en gråhvit høyblokk med 10-12 etasjer, og vi hadde tomannsrom, altså svært luksuriøst etter datidens standard. Det lå også fint til i jugo-zapadnaja, altså syd-vest i byen. Hver dag kunne vi gå til universitetet som var oppkalt etter frigjøringshelten Lumumba, og veien gikk gjennom en bjørkeskog. På morgenen kunne det være usedvanlig vakkert med solstrålene som kom på skrå inn mellom de hvite bjørkestammene.

Birches_near_Novosibirsk_in_Autumn

Vi ble delt inn i fire forskjellige grupper etter hvor mye russisk vi kunne. Siden jeg hadde begynt  med russisk bare et halvt år tidligere, havnet jeg på det laveste nivået. Vi var fem i gruppa, og læreren het Tatjana. Hun ga oss alle sammen en barnebok om Lenin den første timen. Jeg har den ennå:

il_fullxfull_451023727_9zin

Senere tok hun med oss på båttur på Moskva elven, i butikker for å lære å handle og på kafe for å drikke te. Vi fikk flere bøker om Lenin som vi forsøkte å lese i, men det var ennå litt vanskelig. Jeg husker jeg beundret de som gikk på øverste nivå, for de kunne føre samtaler. Vi begynte dagen med «Hva gjorde du i går?» og vi skulle forsøke å bruke så mange verb som mulig i fortid. Det var enda godt så lenge det var i fortid. Verre ble det når Tatjana spurte om hva vi pleide å gjøre hver dag, eller hva vi skulle gjøre i morgen! Men nyttig var det, og langsomt lærte jeg meg til å bruke språket i enkle situasjoner, og vår dagligtale ble et salig blandingsspråk som vi hadde mye moro med.

bonch-bruevich-lenin-i-deti lenin-with-children-in-the-manor-corki1

Vår kontaktperson het Volodja, som er kort for Vladimir. Han organiserte utflukter for oss. Vi kom til Leninmuseet som første punkt på programmet, var på sigøynerrestaurant, på Tretjakov galleriet og en dag tok han oss med helt ut til Zagorsk. Det er en by litt øst for Moskva som har tjent som religiøst senter også gjennom Sovjettida. Der fikk vi se disse eventyrlige blå kuplene med gullstjerner, og det var en stor prosesjon av prester den dagen. ikke noe religionsforbud der i landet altså! Det var det inntrykket vi reiste hjem med og visste lite om at denne byen ble brukt som et utstillingsvindu for tilreisende og var det eneste klosteret i landet. I dag har byen fått sitt gamle navn tilbake: Sergijev Posad.

Sergiev%20Posad-023ws

Jeg husker vi gikk i parken rett ved studenthjemmet og så på mennene som satt på benkene og spilte sjakk. Man kunne vedde på hvem som vant, og noen vant penger på det. Der kunne vi snakke med de som samlet seg rundt spillerne også. Det var spennende!

rostov62

Vi drakk gazirovannaja voda fra automatene som bare hadde ett kjøkkenglass som vi først trykket ned slik at kaldt vann sprutet opp og skylte det. Etter at vi hadde drukket, satt vi det tilbake på plass klar for neste mann! Hygienen var ikke helt på topp! Eller vi kjøpte kvass fra de store tønnene som kjørte rundt.

5884425339f90c80a94496c927321151Kvass%20Ukraina

Nede i vestibylen til studenthjemmet var den obligatoriske vaktbua der det alltid var en babusjka eller dedusjka på vakt. Rett inn for inngangsdøra sto den obligatoriske Leninbysten på en sokkel. Den var akkurat så høy at vi kunne legge armen rundt ham om vi ville, og det ville vi jo! Vi var jo turister som skulle ha med så mange minner som mulig hjem.

news_post17287

En dag gikk jeg bort til Vladimir Iljitsj for å legge armen om ham mens min venninne tok frem kamera. Da kom babusjka ut av vaktbua si! Og det i en faderlig fart! «Eide vi ikke skam i livet!?» Så vi ikke at det var satt opp et tau rundt for at man ikke skulle gå nær? Jeg hadde bare skrittet over for å få den rette posisjonen. «Man skulle ha respekt for Lenin!» Det kom en mengde gloser til som jeg heldigvis ikke skjønte. Men det var ikke vanskelig å forstå hva damen mente. Beskjemmet, men også litt lattermilde, dro vi oss tilbake til heisen og sprutet ut i latter da døren slo igjen bak oss.

Det var en utrolig lærerik måned i Moskva i 1974. I ettertid er det som om jeg var midt inne i historien, og det er vanskelig å overføre til dagens unge hvordan sovjetsamfunnet fungerte. Men jeg VAR der faktisk!

Dette innlegget ble publisert i Russland. Bokmerk permalenken.

4 svar til Med armen rundt Lenin

  1. Inese sier:

    En slik reaksjon fikk jeg i Narva der det fremdeles står en Lenin-statue. 🙂
    Så spennende innlegg, Astrid!
    For oss som barn ble det fortalt ar Lenin er vår bestefar. De kvikkeste av barna som hadde en bestefar fra før, kunne ikke skjønne hvordan de kunne ha en til.
    Man skulle ikke være så altfor smart! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s