Dagen etter årsoppgaven


I år er det tredevte gang vi gjennomfører årsoppgaver isteden for tradisjonell eksamen. Vi på steinerskolen er ikke kjent for enkle løsninger, så heller ikke med årsoppgaven. Et helt år holder vi på, og jeg mener «VI», for det er ikke bare elevene som gjør dette. Det er også lærere og foreldre. Når du som 18-åring skal gjennomføre en så langstrakt oppgave, er det mange ting som skal passes på.

Året som gikk

Året som gikk

Vi som voksne vet hvor lett det er å utsette når vi vet (eller tror) vi har tid. Man skal finne stoff, altså gå på biblioteket, leite på nettet, samle, lese, notere, holde tråden…..Så skal det tas telefoner, sendes mailer, arrangeres møter, være forberedt til samtaler, intervjuer. Så skal det bearbeides, undersøkes, leses igjen….. Så blir man oppgitt, eller inspirert, irritert på mas, innbitt, sta, begeistret og utkjørt. Når det nærmer seg innlevering, skal det sjekkes, kontrolleres at tråden er med, telles sider, settes opp oversikt over kapitler, lages kildelister, passe på at forord og innledning har hver sin plass og innhold, lage en konklusjon og passe på at problemstillingen blir besvart. Puh! Det er mye å passe på. I tillegg skal det være en praktisk og/eller kunstnerisk del  som skal dokumenteres i loggbok eller dagbok eller film eller bilder…….

Sist mandag ble alt dette levert for i år. Lettelsen var til å ta og føle på, og smilene satt løst.

Mandag ble oppgavene levert

Mandag ble oppgavene levert

Neste kapittel skulle på plass: den muntlige presentasjonen skal forberedes. «Hva skal jeg si?» «Jeg aner ikke hva jeg skal si.» «Hva er interessant å høre på?» «Hva skal jeg plukke ut?» Med dette begynner vi prosessen; varmer opp med litt fri fortelling, venne oss til talerstolen, venne oss til å at andre hører på og gir positiv kritikk og gode tilbakemeldinger. De gode rådene fra medelevene er gull verdt. Neste dag er noen brokker kommet på plass, og vi prøver ut igjen. Det er bare fem minutter! Det kan legges til minst det dobbelte……slik går uka. Langsomt formes et foredrag som passer en blandet forsamling av et åpent publikum der alle kan følge med og få noe å tygge på. Budskap, oppfordringer, råd og appeller til publikum får komme frem. Dette er sjansen til å si noe til mange mennesker, noe du brenner for, noe du har på hjertet.

Utstillingen settes opp

Utstillingen settes opp

Samtidig blir oppgaven utstilt. Vi hjelper hverandre, bærer bord, setter opp løsvegger, henger opp stoff til bakgrunn, deler inn plassen, og plutselig er veggene omgjort til en utstilling. Samtidig med alt dette, monteres prosjektor, innstilles lys, monteres mikrofon, legges inn bilder på PC’en og alt det andre tekniske som skal være på plass. Vi har gode hjelpere til dette også.

012  014

Så kommer kvelden. Nervene står på høykant, salen fylles av familie, venner. tidligere elever, lærere, sensorer og andre interesserte. Lysene slukkes og spottene er innstilt mot talerstolen. Bord er satt opp med kaffe og te, vann og litt å bite i. Klasseforstander innleder med noen velkomstord og en påminnelse om at dette er isteden for eksamen.

Det er viktig å venne seg til talerstolen

Det er viktig å venne seg til talerstolen

Da er det tid for førstemann. Han legger lista. De andre elevene sitter på rekke og rad og venter på sin tur. Publikum er det mest velvillige man kan tenke seg. De ler lett, blir lett rørt og klapper øredøvende.

Så må vi venne oss til å stå i rampelyset

Så må vi venne oss til å stå i rampelyset

Alt dette har vi gjort de siste dagene, og i går var kvelden. Som lærer er det ikke noe som er bedre enn denne kvelden. Jeg som har vært med på hele prosessen, ser hvordan mange av elevene har klart å overgå seg selv, ja, noen gjorde kvantesprang de siste dagene. Det er en STOR overvinnelse for de aller fleste å stå foran en stor forsamling og fortelle om seg selv og sitt arbeid. I går gjorde ALLE det på aller beste måte. Vi som voksne blir så berørt at vi er noen andre når vi går ut av salen enn da vi kom inn.

Den kjekke brannmannen

Den kjekke brannmannen

Innholdsmessig ble vi minnet om viktigheten av å bygge bærekraftig, at tillit i samfunnet er helt grunnleggende for all vekst, at innadvendte mennesker kanskje har andre egenskaper enn vi ser til å begynne med, at narkomane også er mennesker og trenger omsorg, at vi ikke skal dømme en fremmed kultur ut fra vår egen, at skakkjørte hester kan trenes opp akkurat som mennesker, at jenter også kan reparere biler, at brannsikkerhet er viktig, at e-sport er kommet for å bli og at trening kan gi bedre både fysisk og psykisk helse.

Glad og stolt og ikke så lite opprømt var jeg da jeg gikk hjem på kvelden. Møte med begeistrede sensorer gjør ikke gleden mindre. Da vet vi at begeistringen ikke forblir innenfor skolens vegger.

019

Jeg er dypt takknemlig for å få oppleve dette i mitt liv. Om noen skulle våge seg på å ville ha tradisjonell eksamen isteden for årsoppgave i steinerskolen, kommer jeg til å kjempe med nebb og klør! I 30 år har vi bevist at dette er liv laga.

Dette innlegget ble publisert i Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

4 svar til Dagen etter årsoppgaven

  1. Ellen sier:

    Kjætre Astrid
    Jeg gleder meg over det du skriver om årsoppgavene. Tønsbergskolen greier å gjøre «eksamen» til en fest, høytid og en stor felles skoleopplevelse. FLOTT

  2. Birgitte Heimen sier:

    Kjære Astrid. Jeg er så lei for at jeg ikke kunne komme. Jeg er sikker på at det var en fantastisk opplevelse for alle som var der!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s