Som kurer til Split


Vi hadde startet solidaritetsaksjonen Waldorf One World, WOW-day, året før, og ett av prosjektene vi skulle støtte var i Split i Kroatia. Vi hadde fått kontakt med en dame som hadde arbeidet med flyktninger der i byen under krigen og nå ville fortsette med å utvide til et slags kunstakademi for voksne og barn. Krigstraumer var det overalt etter den opprivende tiden da Jugoslavia ble splittet opp. Split hadde vært utsatt fordi den lå så strategisk til for Bosniakrigen. Det hadde kommet mange flyktninger, og det hadde vært utskipningsbase for mange slags varer.

Fotolia_10100009_Subscription_XL-1650x1100

Situasjonen ble beskrevet som traumatisk for mange mennesker, og narkotiske stoffer hadde oversvømt byen i dragsuget av krigen. Jeg ville reise ned for å se selv.

Siden banker ikke var til å stole på, og det meste annet ikke fungerte, skulle jeg ta med meg noen tusen i kontanter til prosjektet.

260px-Krajina  1375628508_Kroatia_FZ48_336

Som vanlig bega jeg meg av sted med tog. Det var 1995, og Daytonavtalen var i havn. Våpnene var lagt ned. Riktignok var det Bosnia som hadde vært i krig, men siden det bodde mange serbere i Krajna, området i Kroatia rett vest for grensen til Bosnia, hadde det også vært krigshandlinger der.

Daytonavtalen: Milosevic, Izetbegovic og Tudjman.

Daytonavtalen: Milosevic, Izetbegovic og Tudjman.

Jeg kom meg til Zagreb og skulle ta toget derfra til Split, altså over fjellene og ned til kysten. Det var ikke mange på toget, faktisk ganske tomt. Jeg hadde en hel kupe for meg selv og satt og leste. Toget sneglet seg av sted. Timene gikk. Av og til dukket det opp en politimann i korridoren. Det var tydelig at han var vakt. Det kjentes ikke trygt…….

Foto: Francesca Mitrovic

Foto: Francesca Mitrovic

Ut av vinduet så jeg landsbyer forsvinne forbi. Til å begynne med var det ingen spesielle ting å se, men etter hvert la jeg merke til at vinduene i husene så så mørke ut, og da oppdaget jeg snart at det ikke var vinduer i dem. Det var heller ikke tak. Utenfor noen av husene sto det grå høystakker. De hadde stått der en stund. Ingen hadde hatt tid til å ta inn høyet. Landsbyene var tomme……

Foto: Francesca Mitrovic

Foto: Francesca Mitrovic

Etter omtrent ni timer var jeg endelig fremme i Split. Det kjølige været i Zagreb hadde forandret seg til varmt sommervær. Jeg var spent på hvem som ville møte meg. En liten, ung dame kom mot meg i avklippet dongerishorts og blondt hår satt opp i en slags Brigitte Bardot frisyre og store, mørke briller. Jeg var mildt sagt overrasket. Fra steinermiljøet ellers i Europa var det ikke akkurat slik jeg hadde forestilt meg henne. Det viste seg at dette var en som skulle møte meg og ta meg med til det rette stedet der jeg skulle bo. Hun fortalte meg at hun arbeidet i en barnehage (!). Enda mer overraskende. Barnehageansatte i Norge hadde i alle fall på den tiden lange skjørt og oppsatt hår….

Ikke mindre overraskende skulle det bli da vi kom til leiligheten der jeg skulle bo. Der ventet min hovedkontakt meg. Hadde det vært noen år senere, ville jeg sagt at dette var en utgave av Lisbeth Salander. Svart kortklipt hår på skrå over pannen og det ene øyet, svarte lærbukser og lærjakke og svart t-skjorte, svært blek og tynn. Det var damen.

Lisbeth Salander av Lady Damnhalt

Lisbeth Salander av Lady Damnhalt

Da den verste overraskelsen hadde lagt seg, og vi hadde drukket te på kjøkkenet der og knota oss gjennom en samtale på et slags engelsk, skulle jeg bli vist byen.

Split er en vakker by. Diokletians palass danner grunnstrukturen i gamlebyen nede ved havna. Det var silkemyk kveldstemperatur, bodene var åpne, folk satt ute på fortauskafeene eller spankulerte langs strandpromenaden som minnet meg om Jalta på Krim. Mine to følgesvenner kjente store deler av byen, så vi stoppet ofte og hilste, og jeg ble introdusert.

Diokletians palass

Diokletians palass

Jeg var ganske forvirret: hvor var krigen? Det var riktignok et eller annet med atmosfæren som jeg ikke kunne sette fingeren på. Det var som om den avslappede tonen var litt krampaktig, som om det lå noe under…… Med den følelsen gikk jeg til sengs i det fremmede leiligheten den kvelden.

Neste dag skulle jeg få se en annen side av Split. Min ledsager tok meg med til noen blokker som ennå hadde tape på vinduene, og sandsekker lå utenfor dørene. Det var noen hoteller som ble brukt som flyktningeleir fremdeles. Hun fortalte hvor de hadde hatt tegneverksted for flyktningbarna. Jeg så hvite FN biler som kjørte rundt, og hun fortalte hvordan FN hadde kommet inn og leid hus og leiligheter for store penger slik at prisene på bolig hadde gått opp og gjort det vanskelig for de lokale……

Det jugoslaviske flagget

Det jugoslaviske flagget

Vi gikk til en park, og hun viste meg hauger med sprøyter. De var overalt, i sanden, blant steinene, på gresset. Det var nok bevis for å se hvor omfattende narkotikaproblemet var blitt. Det hadde ikke vært slik før krigen…. Det var ekkelt. Jeg fikk en følelse av å se inn i krigens sanne virkelighet. Det er alltid noen som skor seg på krig. Store penger hadde flytt inn med våpensalg og narkotikasalg. De mange ofrene for krigen lå igjen som stoffmisbrukere, narkolangere, fattige familier uten bolig, flyktninger som trykket seg sammen i små rom. Og ett annet sted satt det noen som hadde tjent store penger…. Jeg ble kvalm!

Jeg fikk mange sterke historier om enkeltmennesker, så mange at jeg ikke kunne ta flere. Hun fikk pengene jeg hadde med, og de skulle gå til kunstterapi for voksne og barn.

Jeg var glad da jeg satte meg på toget nordover igjen. Denne vakre byen kjentes kunstig. Det er rart å tenke på at den i dag har fått tilbake sin attraktive turiststatus.

kroatia_standard

God ferietur til Kroatia!

Dette innlegget ble publisert i WOW-day. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s