Ararat – og et stort hull


Det er over ti år siden. Vi var på klassetur til Armenia, et av landene i Kaukasus. Vi fløy via Moskva og landet grytidlig på morgenen, eller mer sent på natta. Vårt vertskap ventet på oss og hjalp oss med visumutfylling før vi falt i seng på hotellet midt i Jerevan.

800px-Flag_of_Armenia_svg

Det var vår armenske fysikklærer som hadde fått oss til Armenia. Da han fortalte om sitt hjemland, ble elevene så fascinert at de lurte på om ikke det skulle bli reisedestinasjon for deres avslutningstur. Og det ble det.

Armenia er et lite land med omtrent 3 millioner innbyggere som ligger mellom Tyrkia og Iran i sør, og sammen med Georgia og Azerbaidzjan utgjør de hoveddelen av Kaukasus. Med et svært dårlig forhold til Tyrkia og Azerbaidzjan  har de et meget godt forhold til Russland og bruker russisk i utstrakt grad selv om de har sitt eget helt spesielle språk som ikke ligner på noe annet i nærheten.

270px-Am-map1

De har vært hjemsøkt av jordskjelv flere ganger, og har etter Sovjets fall hatt krig med Azerbaidzjan om Nagorno-Karabakh regionen. Den utarmet landet på mange måter, både i naturressurser og menneskelig. Mange emigrerte, og skogen forsvant. I de verste nødsårene hadde de ikke strøm og fyrte opp alle trærne rundt Jerevan.

Ararat

Ararat

Da vi kom til Armenia, var det betraktelig bedre tider, men fremdeles hørte vi om og så merker etter den vanskelige tiden. Men landet er rikt på kultur og historiske minnesmerker. Som det første land i verden til å innføre kristendommen som statsreligion, har de kirkebygg tilbake til 400-tallet, et eldgammelt skriftspråk og steintavler med utskårne kors i de mest fantastiske mønster. Alt dette skulle vi få se, og vi begynte allerede dagen etter ankomsten med en tur til deres helligste sted Echmiadzin der den armenske kirke har sitt hovedsete. Vakkert å høre deres kirkesang og se deres kirker.

Echmiadzin-katedralen

Echmiadzin-katedralen

På vei tilbake til Jerevan kjørte vi innom et annet spesielt sted: Swartnoz. Det er ruinen etter et gigantisk kirkebygg fra 400-tallet. Allerede før 1000-tallet ble det lagt i ruiner, og ingen vet helt hvordan og hvorfor. Det står allikevel en stråleglans av det der det ligger på en steinplatting slik som de greske templer, med søyler og bueganger som vitner om gammel storhet.

Zwartnoz

Zwartnoz

Vi spaserte opp de få trappene til selve grunnflaten. Det var en overveldende utsikt mot det sagnomsuste fjellet Ararat. Skyene forsvant, og det var klar himmel slik at snøtoppen skinte i solen. Det var fototid. Vi gikk over steinplattingen, og jeg prøvde å fange inn Ararat midt mellom to søyler…..da forsvant grunne under meg! Jeg hadde ikke sett det store hullet midt på gulvet! Det var over to meter dypt og med en diameter på over en meter og selvsagt uten sikring av noe slag. Der lå jeg i bunnen og kom ingen vei. Det gjorde vondt i siden, men ellers kjente jeg ikke noe før noen fikk halt meg opp, og det kom et gisp da de så på kneet mitt. Det var spjæret helt inn til benet!

Det var omtrent dette bildet jeg aldri fikk tatt

Det var omtrent dette bildet jeg aldri fikk tatt

Slik forsvant drømmen om reisen rundt i Armenia. Jeg ble sittende på hotellet inne i Jerevan med benet rett ut i nesten to uker. På sykehuset der jeg ble sydd både inni og utenpå, satt legene og røkte i det lille venterommet utenfor «operasjonsstua». Jeg ble lagt på et slitt voksdukteppe på en operasjonsbenk, noen grønne lapper skiftet eier og ble stappet ned i en brystlomme. Etterpå bar det hjem til hotellet og full ro og oppdekning.

Det jeg husker av Armenia etter dette er hotellet der jeg etter hvert ble sittende på senga og se på TV mens de andre reiste på eventyr rundt i fjellene. Heldigvis kan jeg russisk, så jeg fikk studert de russiske kanalene godt. En kollega fra steinerskolen der i byen kom jevnlig på besøk, og vi pratet om alt mulig, særlig om litteratur, for det viste seg at han hadde svært god greie på norsk litteratur! Her fikk jeg en god venn.

Kohrvirab

Da jeg kom hjem, viste det seg at jeg også hadde ribbensbrudd. Det skulle gå over et år før kneet var så nogenlunde tilbake til normalen. Men slike hendelser er alltid gode historier i ettertid. Det ble fortalt om det hullet jeg datt ned i at det var mye mystikk festet til det. Blant annet ble det fortalt at selveste Gralen kunne ha vært oppbevart der en gang i urtiden……det lo vi mye av. De mente jeg var blitt en innviet etter dette fallet!

Jeg har altså fremdeles Armenia igjen på min oppdagelsesliste.

Dette innlegget ble publisert i Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

4 svar til Ararat – og et stort hull

  1. Ingvild sier:

    Jeg var i Georgia, Aserbaidsjan og Armenia for noen år siden. Alle tre flotte og spennende land, men Armenia var min definitive favoritt. Det var noe med folket, naturen og historien. Det virker som armenerne alltid karer seg videre, til tross for folkemord og undertrykkelse. Med et stort og vennlig smil om munnen.

    • Så fint at du har vært i Kaukasus. Det er et vidunderlig sted i verden. Og armenerne har jeg en del med å gjøre. De har en fin steinerskole i Jerevan. En av klassene der kommer årlig til steinerskolen i Haugesund, og de reiser på gjenbesøk. Det er ganske flott hva de får til!

  2. Kristin Hagen sier:

    Har igjen lest «De førti dagene på Musa Dagh», og håper den i disse dager kan finne nye lesere. Er nå dypt inne i «Armenia» av Philip Marsden. En bok i Damms Vagabond-serie. Den er utrolig bra og har gjort at jeg har begynt å sysle med tanken om en Armenia-reise. (Skulle gjerne slått følge med deg en gang).

    • Så bra, Kristin! Det er flaut at regjeringen ikke sendte noen til markeringen i Jerevan. Ser det direkte på nettet nå. Storslagent! Den boken til Marsden har jeg lest, og den er god! Ja, det er et spennende land. Var invitert dit til denne markeringen, men dro ikke. Har derimot lovet at jeg skal komme om ikke så lenge. Men jeg er blitt litt pysete til å reise med fly, så jeg teller på knappene…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s