Vaddey Ratner var syv år da Pol Pot overtok makten i Kambodsja i 1975. Hennes far var oldebarn av den gamle kongen, så det betydde at hun var prinsesse. Hun har skrevet en roman med utgangspunkt i sine egne opplevelser fra denne tiden.
Vi følger syv år gamle Raani som bor i et palass i Phnom Penh, en beskyttet og privilegert tilværelse. Faren er poet og intellektuell og gjør alt for sine barn. Raani har hatt polio og går med en skinne på det ene benet. Hun elsker sin far over alt på jord. Så kommer Røde Khmer og snur alt på hodet. Den beskyttede tilværelsen er brått over, og familien blir drevet ut fra landsby til landsby av «organisasjonen». Alt er sett gjennom den lille jentas øyne. Hun er like poetisk som faren, og skildringene av fargene, blomstene, duftene er overveldende.
Etter hvert blir livet mer og mer brutalt. Mennesker blir drept fordi de har briller eller hvite hender. Det kan være tegn på et bedre liv. Raani blir vitne til de mest grusomme hendelser og henrettelser der helt unge gutter og jenter utfører udåden. Sulten er gnagende, og de spiser alt de kommer over.
Til slutt havner de ute på «Dødsmarkene» der de blir satt til å plante ris og holde jordvoldene oppe slik at flommen ikke tar dem.
Vi kjenner disse skildringene fra andre bøker og filmer, men sett fra en aristokrats side blir kontrastene enda sterkere. Den lille familien splittes, men Raani overlever mirakuløst og klarer å flykte sammen med moren. Da er hun blitt taus og uthungret. Da vietnameserne invaderer i 1979, må Røde Khmer flykte inn i jungelen, og marerittet er endelig over. Vaddey Ratner havner i USA der hun fortsatt bor. Hun har fått hjelp til å finne forfatteren i seg og har skrevet denne boka om sitt hjemlands verste periode slik hun selv opplevde det.
«I skyggen av banyantreet» er oversatt til norsk og utgitt på Aschehoug forlag i år, 2014. For den som er interessert i dette landets fryktelige skjebne, er dette en bok å ta med seg.