Elektrikeren fra Kongsberg


Norsk Folkeferie var det første reisebyrået som kjørte turer på Sovjet.

Norsk Folkeferie var det første reisebyrået som kjørte turer på Sovjet.

Det ble den verst mulige starten. Jeg skulle være reiseleder for første gang og var helt ung. Det var LO eide Norsk Folkeferie som hadde spurt om jeg ville ta en gruppe norske turister til Moskva og videre til Sentral-Asia. Spørsmålet hadde kommet fordi jeg året før hadde gjort en individuell reise med DenTranssibirske Jernbane, videre med fly til Uzbekistan, over Kaukasus og tilbake til Leningrad. Jeg hadde notert meg standarden på hotellene, og nå ville reiseselskapet satse på disse eksotiske stedene.

Det var mange mennesker på flyplassen, for fellesferien begynte

Det var mange mennesker på flyplassen, for fellesferien begynte

Det var samme helg som fellesferien startet, og det var den gang det virkelig var mange mennesker her i landet som hadde ferien sin på samme tid, og bare da. Jeg kom til Fornebu, som fremdeles var hovedflyplass den gang midt på 70-tallet. Det var så fullt av mennesker at bare det å skulle finne mine 30 turister og anvise dem innsjekking og gate, var temmelig kaotisk. Da alle var sjekket inn, og jeg selv kunne gå til gate’n, kom det melding om at det ble satt opp et ekstrafly til Moskva. Hvordan skulle jeg få alle på samme fly? Det måtte jeg bare gi opp. Enda verre skulle det vise seg å bli: ett av flyene skulle mellomlande i Stockholm mens det andre skulle gå direkte. Hvordan skulle jeg da finne alle på Sjeremetevo flyplassen i Moskva? Jeg tok direkteflyet for å være først.

Edward_Joseph_Snowden_-_Arrival_at_Sheremetyevo_International_Airport_04

På flyet telte jeg opp noe over halvparten av «mine». Vel fremme var det bare å vente på de andre. Jeg sørget for å få alle gjennom tollen, og ba dem vente sammen med den russiske guiden utenfor skrankene. Jeg ventet og ventet, kikket på ankomstavla og så at vårt fly hadde landet, men ingen av mine var å se. Jeg spurte i skrankene, og de nikket at jo, flyet var landet. Jeg spurte alle, og til slutt spurte jeg en av vaskedamene som gikk rundt der å slengte med ei fille. Jeg pekte på tavla og sa at «det står jo der». Da så hun litt medlidende på meg og sa: «Du må ikke stole på teknikken, jenta mi.» Ble jeg litt lang i maska? Men jeg hadde ikke tid til å reflektere over svaret før lenge etterpå. Endelig dukket vårt fly opp. Etter enda litt, begynte de å komme med bagasjen sin, og jeg telte og telte, og kom til 29. Hvor var sistemann?

Flyplassen var stor, et hav av mennesker myldret rundt, og jeg vandret og lette og lette, men fant ingen nordmann. Jeg gikk til opproperen og spurte om jeg kunne få rope ham opp. Det fikk jeg. Over hele denne gigantiske flyplassen lød min stemme, og jeg ba ham komme til utgangen. Ingenting skjedde. Jeg svettet oppover og nedover.

Det var mange mennesker

Det var mange mennesker

Da gikk jeg opp i trappa som ledet opp til andre etasje, stilte meg opp midt på og ropte utover plassen av mine lungers fulle kraft navnet hans. Jeg så tusenvis av hoder som vendte seg mot meg, men ingen norsk turist. Til slutt måtte vi bare dra til hotellet, for alle de andre hadde ventet i flere timer, og bussen hadde stått klar lenge. Så vi lastet alle om bord og dro inn til hotell Rossija, som lå nedenfor Den Røde Plass og var det største hotellet i Europa med sine over 7000 senger. Lite intimt og hjemmekoselig, kan man si. Som reiseleder var det et mareritt å få plassert turistene i forskjellige etasjer og fløyer og holde styr på hvor de alle var.

Det lille nette hotellet Rossija iMoskva

Det lille nette hotellet Rossija iMoskva

Vi spiste, og det ble kveld. Jeg ringte rundt til andre hoteller og etterlyste mannen som viste seg å være elektriker fra Kongsberg. Men ingen elektriker var å oppspore.

I det jeg skulle legge meg, ringte telefonen: Vi har funnet ham! Han er på rom nr……

Jeg løp gjennom de lange korridorene, opp og ned med heiser og fant endelig rommet. Da var jeg så oppskjørta og nervøs at jeg bare braste inn på rommet der han satt lett henslengt på senga. – Hvor har du vært? utbrøt jeg ikke så lite streng i stemmen. Til tross for at mannen var omtrent 40 år eldre enn meg, snakket jeg til ham som en streng lærer til et lite barn. Han så svært så ubekymret ut da han fortalte sin historie: han hadde ventet og ventet på kofferten på flyplassen. Da hadde en kar kommet opp til ham og budt ham på en vodka, noe han takket ja til. Han hadde nemlig oppdaget at han hadde glemt nervemedisinen sin hjemme, så han trengte noe å styrke seg på. Det hadde vært så hyggelig, så han ble sittende der, fant kofferten og ventet videre. Da var det noen som «fant ham», og de hadde kjørt ham til hotellet.

legevendelrot Img-HVAF3-CE-80-small

Jeg var rimelig lettet, men samtidig sint fordi jeg hadde selvfølgelig vært redd for hva som hadde skjedd. Det var min første reise, og jeg var ansvarlig for alle sammen. Ikke visste jeg hva jeg skulle gjøre med medisinen hans heller. Jeg torde ikke slippe han til med russiske leger i denne sammenheng. Men da fant jeg på råd: Jeg hadde med meg en flaske god gammeldags valerianedråper, bare sånn i tilfelle….Jeg tok sjansen og sa han skulle få noe av meg. Jeg viste ham hvordan han skulle helle noen dråper i et glass vann, og han drakk. Ikke mer vodka! Bare «medisin»! På en eller annen måte stolte han på min skråsikre anmodning om dråpene. Hver morgen og kveld tok han dråpene med et «vondt skal vondt fordrive» som jeg hadde sagt til ham. Det ble ikke mer vodka, og vi kom oss helskinnet gjennom den to uker lange turen. Da vi sa farvel på flyplassen i Norge igjen, sa han til meg: «Ikke mer nervemedisin for meg. Nå skal jeg få meg disse dråpene og holde meg til dem. Det var fine greier!»

Kreml

Kreml

Slik gikk det med mitt første oppdrag som reiseleder med norske turister. For ordens skyld: det ble mange flere turer til Sovjet med turister fra Norge, og mange flere utrolige opplevelser, men ingen flere elektrikere fra Kongsberg.

Dette innlegget ble publisert i Reiser, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s