Et usedvanlig minnesmerke


Fra juli 2011

Fra juli 2011

Sommeren 2010 var jeg på gjennomreise i München som så mange ganger før når jeg skal til og fra Slovenia. Denne gangen hadde jeg et fast mål med oppholdet. Jeg fant frem til Domkirken og gikk rundt den og enda en gate bort fra hovedstrømmen. Der så jeg den med en gang; på sokkelen til en statue av renessansekomponisten Orlando di Lasso, er det klistret opp mange bilder, og nederst på sokkelen bugner det med blomster. Det er også gravlys som brenner og bilder i ramme som står og ligger. Det hele står i en liten grønn lunge foran det fasjonable hotellet Bayerischer Hof.

154

Jeg gikk rundt og leste brevene, diktene, hilsenene og satte meg ned på en benk i nærheten. Der satt jeg lenge. Med en gang jeg hadde rundet hjørnet og så statuen med alle blomstene og bildene, strømmet tårene. Og de fortsatte å strømme mens jeg satt på benken. Det kom stadig mennesker som stanset opp og leste, så og tenkte. Litt lenger borte sto det en ung dame, og hun ble stående og stående. Da jeg reiste meg opp og begynte å gå rundt minnesmerket enda en gang, kom hun bort. Hun så tårene mine, og sa ingenting, men bare ga meg en klem. Der sto vi og gråt, to fremmede mennesker. Det endte med at vi gikk på kafe og satt lenge og pratet.

Jeg etterlot noe i 2012

Jeg etterlot noe i 2012

Noen har kanskje gjettet at dette dreier seg om Michael Jackson. Den unge damen og jeg har fremdeles kontakt og har møttes på et par events rundt omkring i Europa.

Noen stopper for en prat. Denne gamle damen kom for å takke for alt de gjør for Michael

Noen stopper for en prat. Denne gamle damen kom for å takke for alt de gjør for Michael

Neste år da jeg var på samme sted, hadde jeg avtalt med de ansvarlige for minnesmerket. Jeg ville treffe dem. En av damene fortalte meg sin historie: Hun hadde vært veldig lei seg da Michael døde, men kjente ingen andre fans, så hun sørget på sin måte ved å gå i kirken jevnlig og tenne lys for ham. En dag da det var gått noen måneder etter 25. juni 2009, gikk hun en annen vei hjem fra kirken, og da fikk hun plutselig se bildene og blomstene på sokkelen. Da bestemte hun seg for at hun ville hjelpe til med å holde dette minnesmerket. Det har hun gjort til denne dag. Hun har gått inn i gruppen som steller stedet. Det er 10-12 kvinner og noen få menn som møtes ved statuen hver fredag. Når det er fint vær, sitter de på gresset der, og når det er kaldt eller regn, går de på kafeen inne i hotellet.

029

Hver dag er noen fra denne gruppen ved minnesmerket, vanner blomstene, kaster visne blomster, plukker fallent løv, tenner lys og rydder og feier. Den ene damen forteller at det er blitt som et kall for henne. Hun vil ikke gjøre store ting i livet, men hun har dedikert seg til denne oppgaven: å ære Michael Jackson ved å holde dette minnesmerket i orden. Det er ganske overveldende å treffe denne dedikerte kretsen av mennesker.

Juli 2012 med "feene"

Juli 2012 med «feene»

Stedet er ikke tilfeldig valgt. På hotellet Bayerischer Hof bodde Michael Jackson når han var i byen, og det var flere ganger. Noen av damene var da unge jenter og holdt til utenfor for å få et glimt av Michael. De så ham i vinduet og vet akkurat hvilket vindu det er, og de fulgte ham i byen og var på hans konserter. De sier de har fått så mye av ham at nå vil de forsøke å gi noe tilbake. Andre i kretsen er som jeg; de ble fans da han døde og vil nå gjøre alt for å holde hans minne i hevd.

Minnesmerket er kommet på listen over byens turistattraksjoner, og det tiltrekker mennesker fra alle verdens kanter. Det er ganske interessant å tilbringe litt tid der og høre hva folk sier som kommer forbi. Mange bilder blir knipset der hver dag. Damene i ansvarsgruppa er der ofte og lenge og bruker tiden til å snakke med folk og fortelle om Michael.

153

Noen synes selvfølgelig at de er helt gærne, men det bryr de seg ikke om. De har bestemt seg. Det verste er når det blir gjort vandalisme der; blomstene blir kastet rundt, foliene revet av, lys og gjenstander stjålet osv. Da får de et stort strev med å rydde opp, kjøpe nye blomster og sette det hele i stand. Det kan ta mange timer. Men de har bygget det opp hver gang. Flere sender penger fra mange kanter av verden til blomster og lys, men det er de «de gode feer», som de kaller seg, som gjør jobben. Jeg er imponert over alt det arbeidet de legger ned.

Bilde fra denne uken

Bilde fra denne uken

Jeg har besøkt dette stedet hver sommer siden 2010, og det er like fint å komme dit hver gang. Det er sjelden å se en slik hengivenhet som disse damene i München viser. Til sommeren har det gått fem år…..

For den som vil vite mer: http://denkmalfuermichaeljackson.npage.eu/michael-jackson-memorial-munich.html

 

Dette innlegget ble publisert i Michael Jackson. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s