De gode hverdagshjelperne


Aldri blir du klar over folks hjelpsomhet som når du er ute og reiser. Og særlig hvis du reiser alene, slik jeg har gjort i over 40 år! I dag var intet unntak.

metro

Det er alltid frustrerende å skulle ta buss eller annet fremkomstmiddel i en fremmed by. Man vet aldri hvordan billettsystemet er. Om du så endelig finner en automat, og det ikke er et menneske å se som kanskje kjenner systemet, og du ikke har mynter eller skjønner hva som står på forklaringen, står du der som et mehe. I alle fall føles det slik. Akkurat det gjorde jeg i dag morges. Men først kom det en buss med en gang jeg hadde funnet frem til busstoppet etter en kjølig morgenspasertur, og sjåføren var vennligheten selv og forklarte at mitt stopp var det siste og at jeg ikke kunne kjøpe billett helt inn til sentrum hos ham. Alt vel så langt. Jeg følte meg ganske komfortabel.

bourseturnstilesw

Så kommer metrostasjonen og bare et par automater med et sinnrikt system med antall billetter og kort som man kan velge mellom og flere forskjellige hull og sprekker til å putte inn mynter eller kort av forskjellige slag. Det var til og med noe som kaltes for NATO-kort eller noe. Det var i hvert fall slik jeg forsto det. Så der sto jeg som det før omtalte mehe.

Da var det to unge jenter fra Hong Kong som slet med det samme, og de var så frampå at de trykket på en knapp på veggen og snakket med en stemme i en høyttaler som forklarte dem noe. Siden vi var i samme båt, spurte jeg om de hadde skjønt noe, og de forklarte at jeg godt kunne få en billett av dem siden de skulle kjøpe et kort med ti billetter. Men de trodde at de ville få ti separate billetter, så da det kom ut ett kort, skjønte de like lite og prøvde igjen knappen på veggen, men han la på da de ikke skjønte hva han mente.

Studenter fra Hong KOng

Studenter fra Hong KOng

Da var det en gammel mann reiste seg fra benken like ved og forklarte at vi kunne bruke kortet tre ganger i kortleserautomaten.

Slik kom vi oss inn på metroen og inn til sentralstasjonen i Brussel. Takk til to svært vennlige kunststudenter fra Hong Kong som studerer i Tyskland og som skulle på dagstur til Brussel for å gå i museer.

Så var det å finne kassa som selger utenlandsbilletter. Heller ikke lett……. og lang kø……. bare sitte og vente……….

Sentralstasjonen i Brussel

Sentralstasjonen i Brussel

En time senere var jeg ved kassa og får en billett til Amsterdam, men spør om hvordan det er å komme seg tilbake fra Eindhoven på mandag siden det sto oppslag om noen tog som ikke går den dagen. Vennligheten selv igjen: damen forklarer meg at det lønner seg å ta en roundtrip. Da sparer jeg masse penger. Dermed gjør jeg det og har sikret meg en timetabell for tilbaketuren som går via via siden det er arbeid på linja.

Med Brad Sundberg - igjen

Med Brad Sundberg – igjen

I Amsterdam blir jeg mottatt med «Look who’s here! Astrid!» Veldig hyggelig å bli gjenkjent av Brad Sundberg, studioteknikeren som arbeidet med Michael Jackson i 18 år. Ikke nok med det, men etter fem timers lytting til demoer og morsomme historier, vinner jeg konkurransen om de fineste sokkene for kvelden! Nå sitter jeg her og nyter en utgave fra 1995 som er «testpress» av sangene på History albumet! Bedre kan vel neppe en dag være! Takk til alle mennesker som har hjulpet meg i dag! Gode hjelpere finnes overalt!

 

Dette innlegget ble publisert i De som vil noe mer, Hverdagsbetraktninger, Michael Jackson. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s