Oskar Rabin – bulldosere og bilder


Det var i den mørke sovjettid at jeg virkelig forsto hva en kunstner er. Da jeg ble kjent med en maler og så hans arbeider ligge i hauger under sengen, oppå skapet, stappet bak hyller og i hauger på stoler og bord og skjønte at han ikke kunne få dem ut til folk, da ante det meg hvor smertefullt det kjentes. Trangen til å uttrykke seg, fortelle om det man ser og gi din versjon av den virkeligheten du opplever, må ha sitt utløp til andre mennesker. Ellers blir det helt meningsløst.

Oskar Rabin

Oskar Rabin

Oskar Rabin ble en av de ledende kunstnerne i Sovjet på 60-70-tallet. Han var født i 1928 og fikk sin utdannelse ved Surikov instituttet i Moskva og Riga. Han var med på en utstilling til ungdomsfestivalen i Moskva i 1957. Sammen med sin kone Valentina Kropivnitskaja bodde han i en forstad til Moskva som het Lianozovo, og der oppsto «Lianozovo-gruppen», en non-konformist gruppe av kunstnere ledet av Rabin. De fortsatte å arrangere utstillinger, men ble mer og mer sensurert av myndighetene. Allikevel fikk Rabin større og større ry og ble den første kunstneren som fikk utstille i utlandet.

Oskar Rabin og hans kone Valentina Kropivnitskaja

Oskar Rabin og hans kone Valentina Kropivnitskaja

I september 1974 arrangerte han sammen med et par andre en utstilling på en åpen plass i Beljaeva skogen utenfor Moskva. Den ble brutalt knust av myndighetene som kom med bulldosere og vannkanoner og mange sivile politi. De påsto at de bare hadde vært ute i skogen og ville spontant rydde opp, men det er aldri blitt benektet at de fikk sine ordre fra KGB. Rabin forteller i et intervju i London i 2010:

«Det var ment mer som en politisk protest mot myndighetene enn som en kunstnerisk utstilling. Vi visste hva vi risikerte. Det var veldig skremmende å se bulldoserne valse over bildene og knuse dem.» Han selv ble et øyeblikk hengende på en av bulldoserne og dratt gjennom utstillingen. En av politimennene ropte til ham: «Du skulle vært skutt. Men det er ikke verdt kulene!»

image rabin

Det var ikke mange tilskuere til stede på utstillingen, mest venner og venners venner og noen utenlandske journalister. Men det ble slått stort opp i vestlig media. Det førte til at de sovjetiske myndighetene ga tillatelse til en offisiell utstilling i Izmailovo byskogen et par uker senere som ble besøkt av mange tusen mennesker.

image

Rabin ble arrestert og fratatt sitt statsborgerskap og sendt ut av landet i 1978. Han fikk lov til å ta med familien som besto av kone og en sønn, og de slo seg ned i Paris der de fikk fransk statsborgerskap. Der har han bodd og arbeidet siden. I 1983 var jeg på besøk hos ham sammen med en klasse fra steinerskolen. Vi møtte en kunstnerfamilie der både han, kona Valentina og sønnen Aleksander malte bilder. Det var som å komme inn i det gamle parisiske kunstnerbohemlivet, men denne gangen var det umiskjennelig russisk.

RABINE-PHOTO-1999-1

Bildene til Oskar Rabin er lette å kjenne igjen. Han fremstiller dagligdagse gjenstander og landskap. Det er gjerne hus og kirker, bord og stoler, ikoner og fisker, aviser, tekanner og samovarer; alt satt sammen til en slags stilleben eller urbant landskap. Det er ofte ganske mørke farger og store flater. Noen ganger er det en litt chagallsk atmosfære med fioliner og skjeve landsbyer som forteller om det enkle livet på landet der magien fremdeles lever.

news_7399_n

Rabins bilder har blitt anerkjent over hele verden i dag, og han har blitt utstilt både på Pompidou centeret i Paris. Museum of Modern Art i New York, Ludwig Museum i Køln, Tretjakov galleriet i Moskva og Det Russiske Museum i St. Petersburg. Han har en stor produksjon og har vært aktiv helt til nylig. For et par år siden ble jeg fortalt på et galleri i Paris som formidler hans kunst, at han ikke maler lenger, så det betyr at bildene hans blir enda mer ettertraktet. Han er nå 85 år og bor fremdeles i Paris selv om han har fått tilbake sitt russiske pass.

Til tross for at han har tilbrakt over 35 år i eksil, har hans motiver alltid vært russiske, gjerne minner fra sovjettiden. I noen av bildene kan man formelig lukte sovjetvirkeligheten med fisk i avispapir og forfalne kirker. Rabins kunst er verdt å gjøre seg kjent med.

Dette innlegget ble publisert i De som vil noe mer, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s