En liten smule motløshet


Verdenssituasjonen innbyr ikke til stor optimisme om dagen. For oss som følger med i Ukraina, og det blir vi mer eller mindre tvunget til alle sammen, er det lite oppløftende. Til og med når jeg følger med på den russiske facebook siden «Vi som er i mot innblanding i Ukrainas indre anliggender», har jeg vanskelig for å holde hodet oppe. Riktignok vokser den siden hver eneste dag, men det er for sakte og for lite. 81.000 mennesker der de aller fleste er fra «intelligensiaen», kan ikke hamle opp med maktgale ledere og macho-beundrere som skriker på en sterk mann. Det eneste som er oppløftende er at disse menneskene i alle fall prøver. De skriver innlegg, lager klipp på youtube, lager underskriftskampanjer, arrangerer demonstrasjoner og organiserte forrige helg en konferanse i Kiev som het «Ukraina – Russland – dialog». Kjente forfattere, kunstnere, akademikere, journalister og leger går i bresjen og har så mye fornuftig å si. Men det drukner i hylekoret, dessverre….

De som styrer verden.

De som styrer verden.

En annen side ved saken som kan gjøre en mismodig, er tanken på disse våre verdens ledere. Hva de kan stelle i stand, og hvor fort de kan snu en utvikling som tilsynelatende har vært svært så positiv. Alt det arbeidet som enkeltmennesker og organisasjoner har lagt ned for å forstå, skape tilnærming, samarbeid, utveksling, alle vennskapsbånd som er knyttet på tvers av grenser og kulturer, alle ekteskap som er inngått, alle barn som er født med foreldre fra forskjellige kulturer, alle språk som man har lært og alt annet som har skjedd av internasjonal tilnærming de siste 25 årene. Hvor ble det av alt sammen? Kan noen aggressive banditter bare sette en strek over alt sammen?

g8logo

Det ser for meg ut som om våre ledere, og særlig dem i de store landene, har for stor makt i verden. Stormakter kan bli for selvgode (det kan vi jo alle, men det får ikke samme virkning), og noen har for mye makt. Vi holder på med samfunnsfag i 1.vg. om dagen, og da ser vi på de store internasjonale organisasjonene som FN og EU, NATO og OECD, G8 og OSSE. I mange av disse sammenhengene er det de samme lederne som sitter. Man får følelsen av at de kommer sammen og over kaffebordet blir enige om hvordan de vil ha det i verden. Hvordan komme til orde som et lite land? Hvordan ha noe å si inn i dette maktspillet? Det er på tide av det sivile samfunnet virkelig overtar noe av denne makten.

FNs hovedforsamling - alle land har en stemme hver uansett størrelse......

FNs hovedforsamling – alle land har en stemme hver uansett størrelse……

Et svært aktuelt eksempel er den norske regjerings pinlige behandling av Dalai Lama. Så mye pepper de har fått! Fra alle kanter hagler det inn med misnøye. De gjør seg upopulære blant sine egne. Jeg har ikke hørt en eneste som er enig med regjeringen. I tillegg har kineserne frekkheten å komme med andre totalt urimelige krav til Norge. Her skulle folket hatt mer å si. Da ville det blitt annerledes.

Denne ble plutselig veldig talende de siste ukene...

Denne ble plutselig veldig talende de siste ukene…

Protestgrupper og underskriftskampanjer florerer på nettet, og noen av dem er sterkere enn andre. jeg har nevnt http://avaaz.org/en/ her før. De har nå over 35 millioner følgere og har flotte kampanjer. Vi må kunne få lederne til å høre på disse kravene. Vi må gjøre det sivile samfunn sterkere!

De som bestemmer over skolehverdagen vår!

De som bestemmer over skolehverdagen vår!

Jeg har alltid hatt en tro på at det går an å forandre noe her i verden. Akkurat nå er jeg ikke så sikker. Når jeg leser en melding fra Moskva om at stemningen der er som på 70-tallet, at folk er redde…..ja, da blir jeg aldri så lite mismodig. Hvor ble det av alt det vi har gjort i tiden siden 1991? Vi trenger nye ledere! Noen som vil menneskenes beste og ikke bare befeste sin egen makt. Når vi vet at de fire landene Frankrike, Storbritannia, USA og Russland har 96-98 % av verdens atomvåpen, forstår vi hvem som sitter på makten her i verden. Når vi også vet at G8 landene representerer 14 % av verdens befolkning, men 60 % av verdens rikdom, er det ikke vanskelig  å se at det er noe som er forbaska skjevt. Kan de faktisk bare gjøre som de vil, disse lederne? Det er ikke slik vi ville ha det da vi kjempet for demokratiet og grunnloven.

Hva er forskjellen?

Hva er forskjellen?

Beklager mitt mismot i dag. Jeg håper det går over i nærmeste fremtid.

Dette innlegget ble publisert i De som vil noe mer, Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

4 svar til En liten smule motløshet

  1. Godi Keller sier:

    Er så enig med deg i dette, Astrid. Men mest av alt plages jeg av løgnene og halvsannhetene i egen leir. Hva Dalai Lama angår har man nå plutselig klart å spa opp noen som kan snakke nedsettende om ham, så egen usselhet ikke skal fremstå fullt så usselt. Det er pinlig. At vesten nok har gjoprt hva de kunne for å støtte opprøret i Ukraina er heller ikke så mye frem i lyset. Se hertil nettstedet Voltaire.

  2. Ellen sier:

    Kjære Astrid Jeg er også bekymret, men vi MÅ IKKE begynne å tvile på at vi kan forandre verden! Det livsgrunnlaget mitt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s