Den lille damen fra Vladivostok


Det er ingen grenser for hvilke mennesker man kan møte i denne verden. Selvfølgelig kan man møte fine folk også i sine hjemlige omgivelser, men det er først når man krysser grensen for komfortsonen og man har et åpent sinn, at det virkelig skjer. Denne uken i LA har jeg blitt kjent med en hærskare mennesker fra alle kanter av verden.

Jeg møtte Antonia på en MJ piknik som ble organisert av mannen til venstre her: David Harrison Levi. I midten står Antonia.

Jeg møtte Antonia på en MJ piknik som ble organisert av mannen til venstre her: David Harrison Levi. I midten står Antonia.

Antonia er en spesiell dame. Hun er fra Vladivostok, altså lengst øst i Russland. Men da hennes mann og sønn døde samme år som Michael Jackson, reiste hun til familien i Los Angeles. Der ble hun. Nå bor hun midt på Hollywood blvd. Hun kjører ikke bil, men kan byen bedre enn de fleste, i alle fall det som har med MJ å gjøre. Hun snakker dårlig engelsk, men prøver alt hun kan å få uttrykt seg og holder seg mye med MJ fans.

Den uken som nå har vært, har vært hennes uke. Fans fra hele verden har vært i byen, og det har vært masse arrangementer, så hun kunne gå fra det ene stedet til det andre. «Jeg tar bussen», sier hun gjerne, men alle hennes venner stiller gjerne opp med bil.

Hun besøker kirkegården Forrest Lawn med jevne mellomrom og kommer i kontakt med mennesker fra alle kanter av verden.

Antonia til venstre for Siedah Garrett

Antonia til venstre for Siedah Garrett

For noen dager siden var hun på showet til Siedah Garrett og Greg Philinganes og fikk bilde av seg med Siedah.

Det første bildet Antonia viste oss. Her står hun helt til venstre

Det første bildet Antonia viste oss. Her står hun helt til venstre

I går kveld ville hun vise sine nye og gamle venner alle de veggmaleriene av MJ hun kjenner i Hollywood. Det ble en kjøretur utenom det vanlige. Inn i bakgårder, gjennom sidegater, inn i hotellers indre gårder, på kryss og tvers i Hollywood.

021

Da vi kom til en av de største og eldste maleriene som ligger et steinkast fra Hollywood blvd, fortalte hun at det var kommet opp rett etter hans død og har altså vært der i fem år. Midt på den hvite skjorten hans kunne vi se at det var gjort noen reparasjoner. Hun fortalte at noen hadde skrevet «ballerina» der. Det er temmelig høyt oppe, så det var ikke lett å gjøre noe med, men den lille damen, som ikke rager mer enn halvannen meter over havet, visste uråd. Hun fikk tak i en stor lastebil, og plasserte en stige på lasteplanet, og derfra kunne de male over slik at den hvite skjorten ble hel igjen.

Et av bildene Antonia viste oss: på døra til et hotellrom.

Et av bildene Antonia viste oss: på døra til et hotellrom.

Noe senere oppdaget hun at det var kludret på den sorte buksen hans også. Det er ikke fullt så høyt, så dette skulle hun klare alene; hun stablet stol på stol på stol og klatret opp. Mens hun sto der med den sorte malerkosten, kom en mor med to barn forbi. De snakket til henne, men hun balanserte der opp med fare for eget liv og kunne ikke akkurat snu seg. Men hun hørte at moren sa til barna: «Det er Michael Jackson. Han er et godt menneske.» Det gjorde Antonia så glad at hun formelig krummet seg da hun fortalte det.

Etter tre timers jakting rundt i Hollywood, kom vi til et siste sted. Det er et hotell på Hollywood blvd. Der har de et bilde av MJ på veggen utenfor. Inne i resepsjonen har de et bilde at stjernen til MJ, og damene jeg var med gikk inn for å spørre om de kunne ta et bilde. Da oppdaget de at den unge mannen bak disken hadde en tatovering med MJ på håndleddet. Dermed var isen brutt, og han åpnet MJ rommet for oss og viste oss maleriet på veggen der. Antonia slo hendene sammen og kom med et langt ÅÅÅÅÅHHHH!

Da vi dro derfra og kjørte oppover Hollywood blvd med alle lysene fra reklame og skilt, kom det fra Antonia: «I am so happy! That Young man is New to me! I’m so happy!» Vi stoppet for å slippe henne av selv om vi insisterte på å kjøre henne helt til døra. Neida, det var ikke så farlig. Det er ikke farlig her. Det er alltid mye mennesker. «Hollywood is so beautiful at night!» Så var det klemmer og lykkeønskninger og takk og takk, og så forsvant den lille, gråhårede damen inn i stimmelen på Hollywood blvd. sent på en søndag kveld. Takk til Antonia for en minnerik kveld!

Dette innlegget ble publisert i Michael Jackson. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s