Interesse – arbeid – stolthet


Jeg har observert gjennom flere år menneskers holdning til sitt arbeid og hvordan de viser dette til oss som kommer i forbindelse med dem. Det er særlig merkbart ved yrker som har med service å gjøre. Her er noen observasjoner fra LA.

Hollywood blvd

Hollywood blvd

På Hollywood blvd. er det drøssevis med turistbutikker som selger omtrent de samme tingene; det er t-skjorter, capser, plakater og alle mulige småting med stjernenes bilder all over. Det er særlig tre stjerner som er absolutt overalt, og det er Marilyn Monroe, Elvis og Audrey Hepburn. Deres ansikter glaner på deg fra alle kanter i Hollywood. For moro skyld må man jo gå innom noen av disse butikkene og se alt det man ikke trenger.

Audrey Hepburn i Breakfast at Tiffany

Audrey Hepburn i Breakfast at Tiffany

I en slik butikk kom vi i snakk med den unge damen som arbeidet der. Jeg forsøker ikke å forundre meg over folks ukunnskap, men denne gangen ble jeg satt ut. Vi snakket om de tre stjernene og hvorfor det var så mye stæsj med dem og ikke noe med Michael Jackson. Hun visste ikke hvorfor, og det er nå greit. Men i vår videre samtale ble det klart at hun ikke visste hvem Audrey Hepburn er heller. «Døde hun tidlig?» spurte hun oss, for hun hadde lagt merke til at hun så så ung ut bestandig. Hva er hun kjent for? lurte hun på videre! Absolutt annenhver ting hun solgte hadde denne skuespilleren på, og hun visste ikke hvem hun var! «Hun er særlig kjent for Breakfast at Tiffany’s», forklarte vi videre, og da sa hun: «Åh, er det en film? Jeg lurte på det, hva det var for noe, om det var et show eller en sang eller hva…..» Hun tok daglig i vesker, t-skjorter, plakater og lightere med bilder fra denne filmen, men hadde ikke en gang brydd seg om å undersøke. Ikke virket hun særlig interessert heller, men vi syntes vi hadde vært ganske så folkeopplysende i vår pedagogiske samtale med ekspeditrisen i Hollywood. Det skal sies til hennes forsvar at hun var riktig så vennlig og hjelpsom selv om kunnskapene om varene hun solgte var temmelig begrenset.

Book Soup

Book Soup

Så kom vi til Book Soup, den mest berømte bokhandelen på Sunset blvd. De fleste forfattere er innom der med jevne mellomrom. De har signeringskvelder og foredragskvelder ukentlig, og kjendiser handler der. Det sies at Michael Jackson frekventerte denne bokhandelen når han var i byen, og da måtte den selvsagt stenges for andre siden han aldri fikk gå i fred, og bøker kjøpte han i mengder.
Jeg så både Knausgård og Nesbø i hyllene, og ville vite om de hadde vært der. Det hadde de ikke i følge damen bak disken, men hun holdt på med den andre boken til Knausgård og visste at det hadde vært kø for ham i New York. Hjelpsomme og kunnskapsrike fortalte de om bokhandelen, dens historie, hjalp oss å finne det vi lette etter, var villige til å sende hjem til oss om vi ønsket det, og viste en service og en interesse som gjorde det morsomt å være der, og vi gikk ut med ny kunnskap og bøker i veskene og på vei i posten.

Dialog cafe

Dialog cafe

Så var det lunsj. Vi plukket ut en liten cafe i nærheten som reklamerte med kortreist mat fra bøndene i nærheten. Det var sympatisk og noe for oss. Ikke før hadde vi satt oss, så kommer den unge kelneren og spør om vi har vært der før, og det hadde vi jo ikke. Da forklarer han hvordan de lager all maten fra bunnen av, at vi kan få både varm og kald mat, ingrediensene og hvordan vi skal gjøre det med å bestille ved disken og så bli servert. Vi følte oss ikke bare velkommen, men også tatt vel hånd om. Mannen ved nabobordet holdt på å gjøre seg ferdig, og henvendte seg til oss med: «Om dere skal ha varm mat, kan jeg virkelig anbefale denne gryten med ris. Den er herlig!» Han pekte på disken der retten sto klar, og vi takket for tipset.
Det hører med til historien at dette viste seg å være et familieforetagende med italiensk bakgrunn med mor, far og to sønner. De prøvde å leve av det og hadde et kjærlighets/hat-forhold til cafeen som de hadde drevet i seks år. Det hadde ikke vært mangel på advarsler da de begynte. På Sunset blvd! Der det myldrer av spisesteder! Men ingen som denne. Det var deilig mat og svært hyggelig personale som var både interessert i det de tilbød og viste stolthet over stedet og maten.

timthumb

Vi gikk ut derfra med ny kunnskap, gode og mette og stor tillit til stedet. Så forskjellig kan det være!
Når vi i tillegg til dette føyer til bussjåføren på Hop-on hop-off bussen vi brukte, får vi enda en del av bildet: ikke opplyste hun om at vi skulle ta øretelefoner da vi gikk om bord, så vi gikk glipp av mye av det som ble sagt, og da vi spurte, bare pekte hun på en kasse i bussen der vi kunne ta et par. Hun var i det hele tatt så avvisende at vi følte at vi var inntrengere på et domene hun helst ville ha for seg selv. Ikke lurt å arbeide i serviceyrke da. Ikke visste hun hvor Book Soup lå heller til tross for at hun kjører forbi der flere ganger om dagen med turister som er interessert i å høre om stedene de passere. Jeg opplyste henne om bokhandelen og at det var litt lurt å vite om siden folk kommer fra hele verden for å besøke den.
Det kan virkelig gjøre dagen din når du treffer på en som er interessert og stolt av jobben sin, og alle de andre kan gjøre dagen din ganske så traurig. Slik er vi helt avhengig av hverandre for at livet skal føles oppløftende og man får tillit til omverden. Det kan være avgjørende for oss alle.

Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

2 svar til Interesse – arbeid – stolthet

  1. Ellen sier:

    Flotte reiseskildringer!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s