En dame med lang vilje


Hun sto der da jeg kom ut av hotellet, hodet ned og baken i været. Hun kostet bort visne blader og annet småtteri som hadde falt fra det store treet over henne. Jeg gikk helt bort til henne, men hun merket det ikke, så opptatt var hun av arbeidet. Da bøyde jeg meg ned og sa «hallo». Hun skvatt til og lyste opp med et stort smil: «Åh!» omfavnelse og klemmer, som gamle kjente.

Det kostes og ryddes

Det kostes og ryddes

Vi hadde bare møttes en gang før, for to år siden da jeg også var innom München på min europareise. Det var da jeg fikk høre noe av historien hennes.
Hun heter Mila og kommer fra et sted i det tidligere Jugoslavia, men har bodd i München i mange år. Hun snakker ikke engelsk, så jeg må anstrenge meg med tysken min. Hun er i femtiårene, pensjonist.
Hun fortalte at hun ble så berørt da Michael Jackson døde at hun begynte å gå til kirken hver dag og tenne et lys for ham. Det hadde hun gjort i noen uker, da hun gikk en annen vei hjem enn vanlig. Da kom hun forbi hotellet Bayerischer Hof og fikk se blomstene på minnesmerket rett overfor inngangen til hotellet. Da hun så alle bildene av Michael og at blomstene var til ham, bestemte hun seg for å finne ut av hvem som hadde laget dette stedet.
Dette var på høsten 2009. Det er nå gått nesten fem år, og Mila kommer fortsatt til minnesmerket daglig. Hun bestemte seg den gang for at dette er hennes oppgave i livet: å holde dette minnesmerket, passe på at det er blomster, vanne og koste, pusse og reparere. I all slags vær; snø og kulde, vind og regn, sol og torden, stedet skal være tipp topp. Hun sitter der gjerne på benken etter at hun er ferdig med kostingen, snakker med folk som lurer, gir dem svar på spørsmålene de måtte ha, viser dem arket med informasjon som de kan ta med og hilser på folk som kommer forbi eller på vaktene på hotellet. De kjenner henne og hennes medsammensvorne og har stor respekt for det de gjør.

011

I dag fortalte hun meg om de som kommer for å ødelegge. Noen ganger kommer de og alt er revet opp, strødd utover eller det er stjålet bilder, blomster, vaser og blomsterpotter. Da er det til å rydde og gjøre alt på nytt igjen.
«Til å begynne med gråt jeg mye og tenkte at jeg ikke ville orke å begynne på nytt, men vi gjorde det alltid, fikk alt på plass. Nå får jeg bare en ekstra energi når det skjer. Jeg kjenner en indre kraft, og den sier: jeg skal bygge opp dette inn til jeg ikke klarer mer! Jeg skal gjøre det hele mitt liv!»
Mens vi sitter der, kommer det en mann kjørende på en rød scooter. «Det er han», sier hun, «det er han som kommer her og ødelegger. Noen ganger gjør han det rett foran øynene våre, men det verste skjer om natten.» Hun bare rister på hodet. «Han gjør som han vil». Nå har de meldt det til politiet, men foreløpig har det hjulpet lite.

004

Vi håper at det vil ta en slutt, at politiet og hotellvaktene kan finne ut av det.
Hver dag kommer hundrevis av mennesker til minnesmerket, tar bilder, leser og går rundt og ser, snakker sammen og lurer. Hele turistgrupper stopper også opp.
Mila sitter på benken når jeg reiser meg for å gå. «Jeg blir en halvtime til», sier hun. «Du treffer alltid noen av oss her», smiler hun og gir meg en avskjedsklem.
Vi sees neste gang jeg er på gjennomreise!

Dette innlegget ble publisert i Michael Jackson. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s