Bare for noen uker siden lå brygga i Tønsberg stille og rolig nesten uten en båt.
Nå er det så fullt at man nesten kan gå tørrskodd fra den ene siden til den andre.
Jeg lurer på hvor mange millioner kroner som ligger der og dupper i vannkanten. Og jeg lurer også på hvor mange av eierne som bruker båten mer enn fire uke i året. Det blir et dyrt leketøy!
Går man videre langs kysten, er det det samme synet overalt. Fra min balkong på Hvasser ser jeg rett ut på båtbrygga som er satt opp for sommeren. Det er helt tett av båter, store båter. Slik også inne i havna.
Hvis man da legger sammen bilen, båten, huset og hytta som de fleste ganske sikkert har, ja da er det eiendom for mange mange millioner i hver familie.
Ikke rart at vi er et av verdens rikeste land! Det synes rett og slett på utsiden hvis man ser etter. Særlig er det synlig på sommeren når mange gjerne vil vifte med rikdommen sin også.
Jeg kan ikke annet enn å tenke at alle disse pengene kunne ha vært fordelt så veldig mye bedre, men jeg kan ikke gjøre noe med det, og jeg må akseptere at det er slik.
Det er ikke lett, men jeg gjør så godt jeg kan.
I mellomtiden går jeg tur langs brygger og havner og ser på båtene og tenker mitt.
Det er derfor jeg så ofte blir sosialist i hodet, Astrid. Nettopp derfor.
Ja, der er vi flere.