Når bloggen går på helsa løs


Det er for meg en gåte at så mange unge mennesker har en blogg. Er det virkelig så mange ungdommer som liker å skrive? Det virker ikke slik på skolen!
Men går man inn og leser litt på noen av disse bloggene, er det et par ting som slår meg:
for det første er det en del av dem som ikke har så mye tekst, mest bilder og gjerne bilder av bloggeren selv,
For det andre er det ofte skrevet som en dagbok, en gammeldags dagbok som vi gjemte i en låsbar skuff for at ingen andre skulle lese den. Nå er dagboken blitt offentlig. Det er pussig.

Dagboken

Dagboken

Jeg husker at flere i den jentegjengen jeg var med i, skrev dagbok, og vi skrev til og med i hverandres dagbok av og til, men stort sett lot vi ikke de andre lese det vi skrev. Vi begynte ofte med overskriften «kjære dagbok», og da var det som å snakke til noen, fortelle noen om det som hadde skjedd og det du tenkte på. Det gjorde godt «å skrive det ut av seg».
Noen dagbøker er blitt berømte bøker, men da har man også hatt noe å fortelle om, noe som berører andre eller rett og slett forteller om et viktig liv i historien.

Anne Frank

Anne Franks dagbok er vel den første vi tenker på. Her i Norge har vi Petter Moens dagbok, den han skrev på toalettpapir og gjemte mens han satt i fengsel under krigen.
For tiden er det vel «En pingles dagbok» som er mest i vinden……
Vi hadde også minnebøker, og i dem skrev vi gode ønsker til hverandre. Det var spesielle vers som ble brukt som «Gid lykken måtte gro som gresset bak do». Vi gjorde oss flid med tegninger og vakre bokstaver og prøvde å få så mange som mulig til å skrive i den.
Det var terapi i slike skrivebøker. Det er kanskje det i bloggen også?

blogging

Jeg vil tro at for noen er det det. Å skrive ned det man tenker på er nok bra uansett. Det som er forskjellig når noe blir allment tilgjengelig, og det blir lest, vil det lett skape et press. Du bare MÅ skrive. Noen venter på det neste innlegget. Det var nok også litt sånn med dagboken. Var jeg veldig trøtt en kveld, kunne jeg godt tenke meg bare å legge meg til å sove, men dagboken måtte ha sitt først.
Hva annet er forskjellig med bloggen? Det er selvsagt at det er kommersielt, altså at de vil tjene penger på den, og for noens del ser det ut som om de vil tjene penger for enhver pris. De er altså villig til å reklamere for hva som helst uten tanke på om dette er viktig, sunt eller bra for deg eller leserne.
Da jeg første gang oppdaget rosabloggerne og faktisk gikk inn på noen og leste, var jeg helt sjokkert! Jeg lurte på om vi virkelig bor på samme klode, ja, om vi hører til i samme solsystem!

BLOGG

Men vi gjør nok det.
En ting er at noen skriver disse bloggene. En annen ting er at de faktisk blir lest, og lest av MANGE! De største har 30-40.000 lesere hver dag! Det er ikke til å tro!
Men da må jeg minne meg på at jeg heller aldri har forstått at det mest klebrige og gjørmete ukebladet i handelen, er det som selger mest. Det er faktisk ganske deprimerende, så jeg prøver ikke å tenke på det.
Jeg leste nettopp at en av disse bloggerne som ennå ikke er tjue år, men allerede er en erfaren blogger, nå er sliten og føler seg utbrent. Betyr det at bloggingen har gått på helsa løs?
Så leste jeg om en annen blogger, en av et litt annet slag som gir råd om ledelse og organisasjon, har fått en million besøk i løpet av to år. Det er jo enormt! Da forstår man at bloggen er i ferd med å bli et markant medium som påvirker mange mennesker i vårt samfunn. De av oss som går rundt og tror vi er oppdatert på det som skjer i samfunnet ved å lese papiraviser og se på dagsrevyen, lever nok i en liten illusjon. Mange rundt oss forholder seg til helt andre medier og har sin forestillingsverden.
Så derfor fortsetter jeg å blogge. Men det skal ikke gå på helsa løs! Jeg fortsetter bare så lenge jeg synes det er gøy og jeg føler jeg har noe å si.
Bloggen her er nå blitt ni måneder gammel og har hatt 15.600 besøk. jeg synes det er strålende! Stay tuned!

Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger, Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Når bloggen går på helsa løs

  1. Frode Andersson sier:

    Hei Astrid! Jeg er også gammel nok til å undre meg over så mangt verden rundt meg. Prøver å ikke dømme for raskt, men følge med og reflektere. Vise Weltinteresse, som Rudolf Steiner sa vi lærere måtte gjøre. Leste at dagens ungdom var flinkere på skolen, pøbelen var borte fra gata, de var venner med foreldrene osv. Men: dagens ungdom, særlig jentene er stresset stod det å lese. Mange sliter med psykiske problemer osv. Jeg ser for meg situsjonen i følgende bilde: Dagens ungdom har stilt seg opp til skue i utstillingsvinduene – kanskje har hver sin egen private monter til og med. Så må man stå der og være blikkfang, være pen og perfekt dag ut og dag inn. Selv er jeg ikke på facebook, twitrer ikke, blogger ikke om mitt liv, og er sikkert det mange omtaler som et «meget privat menneske». Sikkert utrendy og sært i 2014, men herregud for et privilegium! Alt godt, Astrid!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s