Fulle hus


Mens velferden har vokst, har husene blitt fylt opp. Nå har vi tusenvis av hus her i landet som er så fulle at det tyter. Fulle kjellere, fulle loft, fulle skap, fulle skuffer og fullt overalt.
Noen jeg kjenner arvet nettopp en leilighet etter en tante. Først så de direkte arvingene på det for å se om de kunne bruke noe. Det kunne de ikke, for deres hus var fullt. Så kom neste generasjon på besøk for å se, men de hadde også fulle hus, så det endte med at et firma tar seg av det hele, og mye går på fyllinga.

Overfylt

Overfylt

Er det rart det blir mye søppel?
For tiden rydder jeg overalt; i egen leilighet, i huset til foreldrene mine og i hyller på skolen.
Det største problemet er hvor man skal gjøre av alt. Også søppelkonteinerne er fulle. Og fyllinga er full.
Men langsomt fyller vi konteiner etter konteiner, bærer ut, river opp og stabler i haug. Jeg nyser i støvet, koster edderkopper og spindelvev og tømmer gammelt syltetøy.
Det er en egen følelse å kvitte seg med ting og kjenne at det blir bedre plass. Ja, selv om man ikke ser det, så kjenner man når et skap er blitt tommere og en skuff er tømt. Det er som om det letter på skuldrene, og pusten går lettere.

Kjeller

Kjeller

I etterkrigsgenerasjonen var det mange som samlet i haug fordi de var redde for at de ikke skulle ha nok, og «det kunne jo bli bruk for det». De hadde ikke så god råd fra starten, men det ble bedre utover på 60-tallt, og da skulle de ha alt det nye.
Neste generasjon hadde det bedre og kjøpte fordi de hadde penger og fornyet fordi de hadde råd. Den siste og nyeste generasjonen har begynt å samle og vil absolutt ikke ha noe av det gamle (eller tar jeg helt feil?), og det blir fullt før de har blitt myndige.

Rydding

Rydding

Hjælpe seg! Hvordan skal dette gå? Vi kommer til å drukne i vårt eget søppel. Vi i Vestfold er høyt oppe på statistikken over hvor mye søppel vi kaster pr. person i året. Det skjønner jeg når jeg ser og tenker på hus etter hus som står fulle av ting.
Og i mellomtiden slår omsetningen rekord etter rekord. Hva skal vi med det alt sammen? Legge det i skapet? Fri meg for ikke å rydde opp etter neste generasjon!

Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s