Hvor er den gode samtalen?


For noen dager siden gikk det en liten artikkel rundt på nettet skrevet av en ung mann på 16 år. Det handlet om ham selv som ungdom. Han uttrykte en bekymring for at de unge ikke hadde samtaler som gikk i dybden. Alt er på overflaten. Overskrifter på nettnyhetene forteller om fryktelige tilstander i mange deler av verden samtidig med at andre er opptatt av idol og vekta og idrettsprestasjoner. Ikke noe galt om det siste. Men den unge mannen var bekymret. Jaget etter gode karakterer, den perfekte kroppen og utseendet gjør at det ikke blir tid til å gå i dybden. Det kan bli skjebnesvangert for fremtiden, mente han.
I dag står det i Aftenposten en kronikk som hevder at vi er raske til å avgi en diagnose på sinte jenter isteden for å ta deres sinne på alvor og se hva det bunner i. Igjen mangel på tid til å sette seg skikkelig inn i situasjonen.

Dukkene til 6-åringene er allerede individualiteter

Dukkene til 6-åringene er allerede individualiteter

Lærerstreiken for kort tid siden handlet bl.a. om «mer tid til elevene». Hva mente man med det? Tid til å snakke sammen og ikke bare halse av gårde til neste prøve? Eller var det noe annet?
Jeg har vært bekymret for den gode samtalen i skolen siden begynnelsen av 2000-tallet. Da hadde jeg noen enkeltsamtaler med elevene mine i 3.vg. som fortalte om en tilværelse med et enormt press. Et press som kommer fra alle kanter; om å gjøre det godt på skolen, ha en god jobb ved siden av, trene seg opp til å bli sterk og slank, spise riktig, vite hva man vil etter skolen og bygge den karrieren, ha de riktige klærne, de riktige vennene….osv.
Noen sliter seg helt ut på dette, og vi får mange underlige lidelser og sykdommer.
På steinerskolen forsøker vi å gi tid til å snakke sammen, både i gruppe og individuelt. Det er ikke lett i en travel hverdag. Derfor er det så bra når fag gir rom for å gå i dybden. Jeg mener ikke, å bare pøse på med mer stoff og fakta, men å stoppe opp og spørre hva det dreier seg om.

Vi jobber på skolen - sammen og hver for seg

Vi jobber på skolen – sammen og hver for seg

Ja, hva dreier det seg egentlig om?
Noen ungdommer fortalte fra en undersøkelse som ble gjort her i Vestfold i fjor. Der skulle skoleungdom svare på en masse spørsmål om helse og velvære, skole og hjem, rus og mat, trening og jobb osv. Det viste at færre unge røyker i dag, at mange trener og spiser sunt, og de voksne var svært fornøyde. Men ungdommene selv sa: «De voksne skjønner ikke hva dette betyr. Det betyr ikke nødvendigvis at de unge er mer lykkelige, de bare jobber hardt for å se best mulig ut, for å oppnå det perfekte utseende!» Ja, det er jo ikke akkurat sunt!
Hvordan kan vi hjelpe de unge til ikke å la seg presse av alt dette? Hvordan kan vi hjelpe dem til å se hvor overfladisk og håpløst det er å skulle jage etter perfeksjon og legge så mye vekt på kropp og utseende?

Spennende skype samtale med verden der ute et sted

Spennende skype samtale med verden der ute et sted

Jeg tror det først og fremst er gjennom den gode samtalen. Det er her vi kan se en sak fra mange sider, sette det i perspektiv, gi råd og støtte i en vanskelig oppveksttid.
Om jeg ikke har gjort noe annet riktig i min lærertid, ser jeg i alle fall tilbake på alle samtalene med ungdommene som noe verdifullt.
Vi har et tema på steinerskolen i litteratur som tar opp middelalderlegenden om Parzifal. Det er en oppveksthistorie som innbyr til å stille store spørsmål. I de tre ukene jeg har hatt den i flere klasser har vi vært innom alle de tema man kan tenke seg som har med menneskets liv og utvikling: barndommen – hvordan skal den være? hvor mye skal foreldrene beskytte barnet? hva skjer hvis vi kaster barnet ut i den voksne verden for tidlig? hvordan skal løsrivelsen fra hjemmet være? hva tenker foreldrene og hva tenker barnet? hva er vennskap? hva er kjærlighet og forelskelse? hvordan er det med seksualitet og forelskelse? hvordan snakker man sammen? er det viktig med høflighet? hvordan snakker vi til hverandre? hva er sårende? hva er min identitet?………… man kan bare fortsette her, bare tiden og fantasien setter grenser.
Slike samtaler har gjerne ført til flere samtaler neste dag, nye spørsmål og nye refleksjoner.

Masse tid til å snakke sammen mens man har kunstprosjekt

Masse tid til å snakke sammen mens man har kunstprosjekt

Nettopp i ungdomstiden er disse samtalene viktige. Det er da veldig mange av de eksistensielle spørsmålene dukker opp. Hva skjer hvis vi aldri kommer til disse samtalene? Blir det slik som den unge mannen skrev i avisartikkelen: vi blir overfladiske og kommer aldri i dybden. Hva har det å si for våre liv?

Veien videre?

Veien videre?

Jeg ønsker meg fortsatt en skole som kan ta vare på disse spørsmålene, som har tid til samtalen og ikke bare tenker vurdering og timetelling, planer og kompetansemål. Det kan føre veldig galt av sted!

Dette innlegget ble publisert i Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s