Et mysterium på havets bunn?


Det er 20 år siden i disse dager. Det var den gang det ennå fantes reisebyråer rundt om i byen. Til og med NSB hadde eget reisebyrå. Det var på jernbanestasjonen. Der satt det en dame bak et bord ved siden av billettluka. Hun var svært hjelpsom og fant ut av det meste når man skulle ut å reise i Europa, og det skulle jeg ofte.
Denne dagen kom jeg for å bestille togbillett til Stockholm og fergebillett videre østover. Jeg skulle reise i høstferien som var første uka i oktober.
Jeg hadde reist den veien mange ganger før. Det var blitt 1994, og det var nesten tre år siden Sovjets fall, og veien fra Skandinavia til Baltikum var åpnet for fri ferdsel.

Estonia

Estonia

Året før var det satt inn den første direktefergen mellom Stockholm og Tallinn. Det var det nyetablerte selskapet Estline som hadde kjøpt fergen Estonia, bygd i Tyskland i 1979 og hadde allerede gått på Østersjøen før Estline kjøpte den.
Estonia ble selve symbolet for den nye friheten og det nye samarbeidet mellom Skandinavia og Baltikum. Det var en spesiell atmosfære om bord. Mange reiste med hjelpesendinger til Estland, mange organisasjoner var representert med store biler fulle av klær, utstyr, møbler osv. Vi hadde selv kjørt store lass med skoleutstyr, maling og rullestoler, og hadde møtt en trivelig kar som het Matti Sormul om bord på fergen. Han reiste i skytteltrafikk til sitt gamle hjemland for å hjelpe alle som trengte det.

Passasjerhavna i Tallinn

Passasjerhavna i Tallinn

Det var altså svært lite av «heisatur-stemningen» om bord på Estonia, mer en glad forventing om bedre tider som vi alle skulle hjelpe til å skape.
Det var til denne fergen jeg bestilte billett hos den hjelpsomme NSB-damen denne septemberdagen 1994.
Det var en uke til jeg skulle reise, og vi hadde siste uke før høstferien. Vi gjorde oss klar til siste skoledag før ferien, det var Mikkelsmess som skulle markeres den dagen, så det var ikke så mye faglig å forberede kvelden før.
Om morgenen den 28 september ble jeg vekket av at det banket på døra mi: «Estonia har gått ned!» Jeg var våken på et blunk! Hva?

Stedet der Estonia forliste

Stedet der Estonia forliste

Så kom nyheten på radio; fergen var gått ned, og man visste ennå ikke hvor mange som var reddet eller hvor mange som hadde vært om bord.
Senere tall er: 852 omkomne og 137 overlevende. Matti Sormul var en av de omkomne.
Hva hadde skjedd?
Det blåste opp da båten kom ut på sjøen, og bølgene var opp mot 15 meter høye, sies det. Det blir fort høye bølger i Østersjøen. Det har jeg selv opplevd. Slik det ble forklart hadde baugporten blitt revet løs og dratt med seg porten inn til bildekk. Dermed hadde vannet fosset inn, og båten sank på rekordtid.
Det var ikke fritt at jeg tenkte litt på den billetten jeg hadde bestilt. Det ble ikke noen Estlandsreise nå.
Et par dager senere gikk jeg til damen i NSB. Da hun så meg, utbrøt hun: «Deg kommer jeg aldri til å glemme!» Hun var helt blek da vi begynte å snakke om ulykken. Ja, jeg kunne ha vært der. Jeg hadde billett til den neste reisen fra …….

Ettårs-dagen for Estoniaforliset: roser på sjøen

Ettårs-dagen for Estoniaforliset: roser på sjøen

Mange har lurt på hva som virkelig skjedde den natten til 28. september 1994. Var det andre årsaker? Var det hemmelig militært utstyr om bord? Ble den sprengt for å skjule dette utstyret som angivelig var ervervet ulovlig i Estland fra russiske militære for Storbritannias Secret Service? Det ble innrømmet at Estonia hadde blitt brukt til slikt militært utstyr tidligere på året. Men var det med denne gangen, og var Sverige involvert?

Baugporten heves

Baugporten heves

Hvorfor er aldri skipet bitt hevet? Hvorfor inngikk flere land (blant dem Storbritannia) en avtale i 1995 om at ingen skulle få dykke ned til skipet, og det ble opprettet en overvåkning av stedet? Hvorfor foreslo svenske myndigheter at skipet skulle dekkes av et betongdekke? Hvorfor blir ikke de døde hentet opp?
Her er mange spørsmål, og særlig de etterlatte er interessert i å få svar på en del av dem. Mange tror ikke det var en ulykke.
Baugporten ble funnet en stund etterpå halvannen kilometer fra skipet. Den ble heist opp og ligger i dag i et plasttelt i Stockholm og venter på sin videre skjebne.
Får vi noen gang svar på hva som skjedde?

Minnesmerket i Stockholm

Minnesmerket i Stockholm

Dette innlegget ble publisert i NorBalSam, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s