For 31 år siden i dag


Det var en stille kveld i kontrollpost Serpukhov-15, en bunker syd for Moskva. Der var Stanislav Jevgrafovitsj Petrov ansvarshavende for 100 mann og skulle observere varslingssystemet og alarmere de overordnede hvis noe skjedde.

Stanislav Jevgrafovitsj Petrov

Stanislav Jevgrafovitsj Petrov

Dette var bare tre uker etter at sovjetiske militære hadde skutt ned et koreansk passasjerfly som hadde forvillet seg inn i sovjetisk luftrom, og 269 sivile var blitt drept. Den Kalde Krigen var på sitt kaldeste, og i Sovjet ventet man på at amerikanerne ville slå til når som helst.
Rett over midnatt den 26. sept. 1983 gikk plutselig alarmen på kontrollposten. Dataskjermen viste en missil som var avfyrt fra østkysten i USA og var på vei mot Sovjet. Det var et sjokk. Da skulle Petrov ha alarmert sine overordnede, men han nølte. De kunne da ikke starte en atomkrig med en missil, tenkte han. Da lød alarmen igjen; fire missiler til var på vei! Nå var Petrov helt nødt til å følge instruksen og alarmere, men han nølte igjen. Å starte en atomkrig med fem missiler var heller ikke særlig logisk. Særlig når de visste at hele arsenalet av sovjetiske atomvåpen straks ville være på vei. Riktignok hadde datamaskinen aldri vist feil, men her måtte det være en feil. Petrov lot være å melde fra, og dermed ble det aldri trykket på «den røde knappen».

petrov day

Det skulle da også vise seg at det faktisk var en feil på maskinen. Det var ingen missiler på vei! Det var bare reflekser fra solen på skyene som ga den effekten.
Petrov ble avhørt og fikk en skarp reprimande for ikke å ha fulgt instruksene og ble degradert.
I februar 2013 fikk Petrov overrakt en fredspris i Dresden for sin bragd. Han ble kalt helt og den som reddet oss fra en atomkrig.
Han sier selv at han ikke er noen helt. Han gjorde bare jobben sin. På spørsmål om han snakket om dette til familien sin etterpå, sier han at han ikke fortalte noe til sin kone før ti år var gått. Hun spurte da hva han hadde gjort, og svaret hans er «Jeg gjorde ingenting». Han fortsetter: «jeg var bare rett person til rett tid.»
Det er laget en film om ham som heter «The red button and the man who saved the world».

petrov

Denne historien kom frem på 1990-tallet da generaloberst Jurij Votintsev utga sin selvbiografi.
Moralen er: det er ikke sikkert vi kjenner de virkelige heltene her i verden. Kanskje går du forbi dem på gaten uten å vite det.
Takk til Stanislav Petrov for at han ikke fulgte ordre!

Dette innlegget ble publisert i De som vil noe mer, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s