Å møtes igjen i en ny verden


Det hadde gått 36 år. Men det var ikke bare årene som gjorde det. Det var det at den gang hadde verden vært en annen. Et rike var gått i oppløsning, en ideologi hadde falt, og en ny verden hadde oppstått. Bare de gamle bygningene sto igjen, og de var også annerledes. Alt var annerledes. Det er underlig å få oppleve i ett liv.

Det var i stagnasjonstida under Brezjnev

Det var i stagnasjonstida under Brezjnev

I 1977-78 bodde jeg på studenthjem i ulitsa Sjevsjenko i Leningrad. Det var et spesielt studenthjem fordi det bodde utlendinger der. De russerne som bodde sammen med utlendingene hadde forholdet til Partiet i orden, for å si det slik. Så også med Tatjana. Hun var fra Arkhangelsk, gift med en mann som var medlem av Partiet, hadde en sønn og var blitt anbefalt til å gjennomføre sin «aspirantura» som det het, altså en mellomting mellom master og doktorgrad. Det gjorde hun i Leningrad, og der hadde hun fått plass på studenthjemmet (obsjesjitie) sammen med utlendinger. Jeg ble plassert på rom sammen med henne. Hun var lys og hadde blå øyne, og jeg var mørk og hadde grønn/brune øyne. Hun så altså mer nordisk ut enn meg.

Slik kan vi ikke ha det lenger, sa Gorbatsjov (t.v.) til Sjevernadze (t.h.)

Slik kan vi ikke ha det lenger, sa Gorbatsjov (t.v.) til Sjevernadze (t.h.)

Derfor kunne vi gå inn i Berjozkaen (valutabutikken) uten stor fare for at hun ville bli stoppet, særlig hvis vi lirte av oss noe norske gloser i det vi passerte vakten i døra. Vi hadde det fint på rom nr 36 i alle de månedene jeg bodde der. Vi gjorde mye sammen, og vi pratet mye, men vi var også hver for oss og hadde våre egne venner og kretser vi frekventerte. Det var ikke alltid Tanja oppføre seg som en god kommunist. Da vi skulle feire jul på norsk, var hun ivrig med på alt fra å fikse en flaske eddik til surkålen, pakke inn pakker i fargerike propagandaplakater, pynte rommet og lytte til juleevangeliet. Ja, gjennom noen som kjente noen fikk vi tak i et nytestamente for å lese juleevangeliet på selve kvelden. Det hadde Tanja aldri sett, og hun var filosofistudent. Natten til første juledag satt hun oppe helt til morgengry og leste, for vi måtte lever det tilbake neste morgen. Og ingen måtte vite om at vi hadde lånt det!

Så overtok Jeltsyn etter Gorbatsjov. Sovjetunionen ble nedlagt, og Russland ble eget land.

Så overtok Jeltsyn etter Gorbatsjov. Sovjetunionen ble nedlagt, og Russland ble eget land.

Når vi snakker om dette 36 år etter, sier hun: «Tenk deg, en kommunist som leser i Det Nye Testamentet! Det var jo farlig for meg. Jeg kunne bli arrestert for det.» Ja, slik var det. Noen ganger snakket vi til taket og ba dem lytte ekstra nøye for nå kom det noe interessant. Vi tok det for gitt at det var noen som lyttet til alt vi gjorde og sa. Men vi levde med det. Vi pratet og pratet, og min russisk ble bedre og bedre. Takket være studentpraten. Tanja forteller noe hun husker fra den gang: «Jeg husker vi satt flere på rommet vårt, og praten gikk fritt. Det ble litt svulstig, det mine russiske medstudenter sa. Jeg husker ikke hva det dreide seg om, men da brøt du inn og brukte et utrykk som imponerte meg. «Vzdor», sa du med ettertrykk. Jeg husker at jeg var svært stolt over at jeg bodde på rom med deg. Både fordi det var et ord i rette tid og satte russerne på plass, men også fordi du hadde et så nyansert forhold til språket at du kunne et slikt ord som ikke ble brukt så mye av oss.» «Det hadde jeg lært av Tolstoj, sa jeg, det var jo fra ham jeg hadde mesteparten av uttrykkene. Det ar altså ganske litterært.»

IMG_2812

Slik mimret vi en kveld på en restaurant i St. Petersburg 36 år etter. Den gang fantes det ikke slike restauranter der i byen. Det var noen få seige cafeer og restauranter med et band som spilte til dans, men ikke et spisested med hyggelig atmosfære der man kan sitte i fred og ro og prate sammen slik som her. Bare det pekte på to forskjellige verdener. Hvorfor hadde vi mistet kontakten? Det var et spørsmål jeg gjerne ville ha svar på. I januar 1978 avsluttet Tanja sine studier med å forsvare sin oppgave og reiste tilbake til Arkhangelsk. Vi skrev noen få brev til hverandre, så var det slutt. «Det var min mann, skjønner du, sier Tanja, han var overbevist kommunist og medlem av Partiet. Han trodde vi skulle bygge et rettferdig samfunn. En dag sa han til meg at om jeg ikke ville lage det vanskelig for ham, måtte jeg slutte å ha kontakter med utlendinger, og med deg. Han visste noe.» Så det var derfor det aldri ble noe mer kontakt. Jeg har lurt på det i så mange år.

Mor og datter

Mor og datter

Takket være facebook fant hun meg igjen i fjor. Eller det var datteren som fant meg. Elizaveta er en moderne ung kvinne som snakker utmerket engelsk og er på facebook. Hun lette meg opp. Da jeg kontaktet henne og sa jeg kommer til St. Petersburg, bestilte hun bord på denne restauranten på to minutter, så vi hadde en avtale. Så ringte hun moren og sa: «Står du eller sitter du? Vi skal møte Astrid på restaurant Teplo til tirsdag kl. 19.00!» «Hva? Hvilken Astrid?» «Er det flere enn en Astrid i ditt liv?» Da dånte hun nesten og kunne ikke tro sin egne ører. Etter det var hun opptatt med å forberede den kvelden. Gave ble kjøpt og timene telt. Nå satt vi der foran peisen på den beste plassen i restauranten, spiste god mat og skravlet i vilden sky.

Venegret kunne vi alltid lage.

Venegret kunne vi alltid lage.

Jeg valgte venegrett til forrett, for det hadde vi ofte hatt på studenthjemmet. Rødbeter, poteter, agurker og grønne erter kunne vi nesten alltid få tak i, og olje over det, så hadde man en rett. Det var nostalgi i hver munnfull……. Livet er en underlig sak. Det har mange overraskelser. Dette er en av de største jeg har opplevd. Tiden var gått, men samtidig var det som å ta opp tråden fra den gang. To gamle damer med to forskjellige livshistorie fra hver sin del av verden på hver sin side av jernteppet overlevde muren og rikets fall og møttes igjen som to gode venninner. Slik kan det også være her i verden.

Dette innlegget ble publisert i Russland. Bokmerk permalenken.

2 svar til Å møtes igjen i en ny verden

  1. Renate sier:

    DetteTakk fir en skikkelig koselig historie! Gleder meg til vi treffes neste gang, er kjempespent på å høre nye Petersburghistorier.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s